EVANGELIETS TJENERE

96/234

Predikanten i sitt hjem

I sitt liv i hjemmet skal den som underviser i Bibelen, ifølge Guds plan være et eksempel på de sannheter han lærer. Hva en mann er, har større innflytelse enn det han sier. Gudsfrykt i det daglige liv vil gi det offentlige vitnesbyrd kraft. Tålmodighet, kjærlighet og en konsekvent vandel vil gjøre inntrykk på hjerter som ikke lar seg påvirke av prekener. ET 150.1

For predikanten ligger det plikter rundt omkring ham, både fjern og nær; men hans første plikt gjelder hans barn. Han bør ikke bli så opptatt av plikter utadtil at han forsømmer den undervisning hans barn behøver. Han synes kanskje at hans hjemlige plikter er av underordnet betydning; men i virkeligheten ligger de ved selve roten av samfunnets og den enkeltes velferd. Menneskenes lykke og menighetens framgang avhenger i høy grad av innflytelsen i hjemmet. Til en riktig utførelse av hverdagslivets plikter knytter seg interesser av evighetsbetydning. Verden står ikke så meget i behov av store ånder som av gode menn som er en velsignelse i sine hjem. ET 150.2

Det finnes ingen unnskyldning for at en predikant forsøm-mer den indre krets av hensyn til den større krets utenfor. Hans families åndelige velferd kommer først. På den ytterste regnskapsdag vil Gud spørre hva han gjorde for å vinne dem som han påtok seg det ansvar å bringe inn i verden. Utførelsen av meget godt for andre kan ikke avvikle den gjeld han skylder Gud med hensyn til å ta seg av sine egne barn. ET 150.3

I predikantens familie bør det råde en enighet som vil utgjøre en virkningsfull preken om praktisk gudsfrykt. Når predikanten og hans hustru trofast gjør sin plikt i hjemmet, idet de tøyler, tilretteviser, råder og veileder, vil de bli bedre skikket til å virke i menigheten, liksom de også forøker de midler hvorved Guds verk kan utføres utenfor hjemmet. Familiens medlemmer blir medlemmer av familien i himmelen og er en kraft til det gode som øver en vidtrekkende innflytelse. ET 150.4

På den annen side vil den predikanten som tillater sine barn å vokse opp og bli ustyrlige og ulydige, finne at innflytelsen av hans virksomhet på prekestolen motarbeides av hans barns utiltalende ferd. Den som ikke kan styre medlemmene i sin egen familie, kan ikke tjene Guds menighet på den rette måten eller bevare den fra uenighet og strid. ET 150.5