EVANGELIETS TJENERE

“Fø mine lam!”

Kort før sin himmelfart ga Kristus Peter denne befaling: “Fø mine lam!” (Joh. 21, 15), og denne befaling gjelder hver predikant. Da Kristus sa til disiplene: “La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til” (Mark. 10, 14), talte han til sine disipler i alle tider. ET 153.1

Sannhetens sak har lidd meget store tap ved at man har forsømt å ta seg av de unges åndelige behov. Evangeliets forkynnere bør stifte hyggelig bekjentskap med de unge i sine forsamlinger. Mange vil nødig gjøre dette, men deres forsømmelse er synd i Herrens øyne. Vi har iblant oss mange unge menn og kvinner som ikke er ukjent med vår tro, men hvis hjerter aldri er blitt berørt av Guds nådes kraft. Hvordan kan vi som bekjenner oss til å være Guds tjenere, dag etter dag og uke etter uke bli ved å stille oss likegyldige overfor deres tilstand ? Dersom de skulle dø i sine synder uten å ha blitt advart, ville deres blod bli krevd av den vekters hånd som forsømte å advare dem. ET 153.2

Hvorfor skulle ikke arbeidet for de unge innenfor våre rekker bli betraktet som en misjonsgjerning av høyeste rang? Det krever den fineste takt, den mest årvåkne hensynsfullhet og den alvorligste bønn om himmelsk visdom. De unge er gjenstand for Satans særskilte angrep; men vennlighet, høflighet og den sympati som strømmer ut fra et hjerte som er fylt med kjærlighet til Jesus, vil vinne deres tillit og frelse dem fra mange av fiendens snarer. ET 153.3

De unge behøver mer enn bare en tilfeldig oppmerksomhet, mer enn bare et oppmuntrende ord nå og da. De behøver flittig, omhyggelig arbeid i bønn. Alene den hvis hjerte er fylt med kjærlighet og medfølelse, vil være i stand til å påvirke slike unge personer som tilsynelatende er sorgløse og likegyldige. Ikke alle kan hjelpes på den samme måten. Gud behandler enhver etter vedkommendes sinnsbeskaffenhet og karakter, og vi må samarbeide med ham. De som vi ubekymret forbigår fordi vi bedømmer dem etter det ytre utseende, har ofte de beste betingelser for å bli arbeidere, og enhver bestrebelse som blir gjort for dem, vil betale seg. Spørsmålet om hvordan man skal behandle ungdommen, må skjenkes større oppmerksomhet, og det må bli mer alvorlig bønn om den visdom som er nød-vendig når man har med det menneskelige sinn å gjøre. ET 153.4