Veiledning For Menigheten, 1. bd.

En oppriktig innstilling

Hva burde enhver kristen gjøre når han kommer i den vanskelige stillingen som setter ektheten av religiøse prinsipper på prøve? Med en fasthet verdig til etterfølgelse bør han åpent si: “Jeg er en samvittighetsfull kristen. Jeg tror at den syvende dag er Bibelens sabbat. Vår tro og våre prinsipper er slike at de går i motsatte retninger. Vi kan ikke bli lykkelige sammen, for hvis jeg streber etter å få en mer fullkommen kunnskap om Guds vilje, blir jeg mer og mer ulik verden og omskapt i Kristi lignelse. Hvis du fortsatt ikke ser noe tiltrekkende i Kristus, ikke noe godt ved sannheten, kommer du til å elske verden, som jeg ikke kan elske, mens jeg vil elske det som er av Gud, og som du ikke kan elske. Åndelige ting må vi forstå åndelig. Hvis du ikke forstår det åndelige, kan du ikke innse Guds krav til deg eller forstå de forpliktelser overfor Mesteren som jeg tjener. Derfor kommer du til å føle at jeg forsømmer deg av hensyn til religiøse plikter. Du kommer ikke til å bli lykkelig. Du kommer til å bli misunnelig på grunn av den kjærligheten jeg viser Gud. Og jeg kommer til å bli alene om mine religiøse meninger. Hvis du en gang forandrer ditt syn, og hvis ditt hjerte bøyer seg for Guds krav, og du lærer å elske din Frelser, vil forholdet mellom oss kunne bli fornyet.” VFM1 493.2

Slik bringer den troende for Kristi skyld et offer som hans samvittighet godkjenner, og som viser at han setter det evige liv for høyt til å ville risikere å miste det. Han føler at det ville være bedre fortsatt å være ugift enn å knytte sin skjebne for livstid til en som velger verden fremfor Jesus, og som vil få ham vekk fra Jesu kors. Men det blir ikke forstått hvor farlig det er å gi en ikke troende sin hengivenhet. For det ungdommelige sinnet er ekteskapet kledd i romantikk, og det er vanskelig å få det vekk fra det preget som fantasien kler det med, og å la vedkommende få et inntrykk av de vektige ansvar ekteskapsløftet innebærer. Dette løftet knytter de to menneskene sammen med bånd som ikke noe utenom dødens hånd bør kunne rive dem løs fra. VFM1 493.3