Veiledning For Menigheten, 1. bd.

De kan ikke gå sammen

Skal den som søker herlighet, ære, udødelighet og evig liv, knytte seg til en annen som nekter å stille seg i rekke med stridsmennene for Kristi kors? Vil du som bekjenner deg til å velge Kristus som din Mester og til å lyde ham i alt, knytte dine interesser til en som ligger under for fyrsten over mørkets makter? “Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?” Amos 3,3. “Alt det to av eder på jorden blir enige om å be om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.” Matt. 18, 19. Men for et merkelig syn: Mens den ene av dem som er så nær knyttet til hverandre, tar del i andakt, er den andre sløv og likegyldig. Mens den ene søker veien til det evige liv, går den andre på den brede veien til døden. VFM1 494.1

Hundrer har oppofret Kristus og himmelen ved at de har giftet seg med uomvendte mennesker. Kan det være mulig at Kristi kjærlighet og samfunn har så liten verdi for dem at de foretrekker stakkars dødelige menneskers vennskap? Blir himmelen aktet som så ubetydelig at de er villige til å risikere dens gleder av hensyn til en som ikke har noen kjærlighet til den dyrebare Frelseren? VFM1 494.2

Lykke og fremgang i ekteskapslivet er avhengig av at ektefellene er enige. Hvordan kan det kjødelige sinn stemme overens med det sinnet som er likedannet med Kristi sinn? Den ene sår i kjødet, tenker og handler i overensstemmelse med sitt eget hjertes impulser. Den andre sår i ånden og søker å undertrykke egenkjærlighet, søker å seire over tilbøyelighet og leve i lydighet mot Mesteren, fordi han bekjenner seg til å være hans tjener. Slik blir det stadig en ulikhet i smak, i tilbøyelighet og i målsetting. Dersom ikke den troende ved at han holder seg til prinsippene klarer å vinne den uomvendte, er det langt mer alminnelig at han blir motløs og selger sine religiøse prinsipper for det fattige samlivet med en som ikke har noen forbindelse med himmelen. VFM1 494.3

Fordum satte Gud strenge forbud mot at hans folk skulle inngå i ekteskapelige forbindelser med andre folkeslag. Nå påstår man gjerne at dette forbudet ble gitt for å hindre hebreerne i å gifte seg med avgudsdyrkere og komme i forbindelse med hedenske familier. Men hedningene var i en gunstigere stilling enn de uomvendte er i vår tid, de som har sannhetens lys, men hårdnakket avslår å ta imot det. Synderen i dag har langt større skyld enn hedningene hadde, fordi evangeliets lys skinner klart overalt omkring ham. Han krenker samvittigheten og er bevisst en Guds fiende. Den grunnen Gud ga for forbudet mot disse ekteskap, var: “De vil få dine sønner til å vike av fra meg.” 5 Mos. 7, 4. De som blant det gamle Israel våget å sette seg ut over Guds forbud, gjorde det med oppofrelse av religiøse prinsipper. Ta Salomos erfaring som et eksempel. Hans hustruer dro hans hjerte vekk fra Gud. VFM1 495.1