Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Bibelen en ufeilbar rettleder

Bibelen peker tydelig på enhver art av umoral, og følgene av den blir klart lagt frem for oss. Det å gi etter overfor de lavere lidenskaper blir fremstilt for oss i sitt mest opprørende vesen. Ingen trenger til å fare vill hvor formørket hans forstand enn måtte være. Det er blitt vist meg at denne synden blir næret av mange som bekjenner seg til å vandre i alle Guds bud. Gud vil dømme enhver etter hans gjerninger. VFM1 438.1

Kristus sa: “I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vitner om meg.” Joh. 5, 39. Bibelen er en ufeilbar veileder. Den krever fullkommen renhet i ord, i tanke og i handling. Bare slike som har en ren og plettfri karakter, vil få lov å tre frem for en ren og hellig Guds ansikt. Dersom Guds Ord ble studert og fulgt, ville menneskenes barn bli ledet av det liksom israelittene ble ledet av en ildstøtte om natten og en skystøtte om dagen. Bibelen er Guds vilje uttrykt for menneskene. Den er den eneste fullkomne målestokk for karakteren og peker på menneskets plikt under alle forhold i livet. Her i dette liv hviler det mange ansvar på oss. Forsømmer vi dem, vil det ikke bare føre lidelse over oss selv, men påføre tap for andre. VFM1 438.2

Menn og kvinner som bekjenner seg til å respektere Bibelen og følge dens lære, unnlater på mange måter å oppfylle dens krav. Når det gjelder oppdragelsen av barna, følger de sin egen fordervede natur i stedet for Guds åpenbarte vilje. Denne forsømmelse av plikten gjør at tusener sjeler går fortapt. Bibelen setter opp regler for den rette barneoppdragelse. Hvis foreldrene ga akt på disse kravene, ville vi i dag se en helt annen klasse unge mennesker tre frem på handlingens skueplass. Men foreldre som bekjenner seg til å lese Bibelen og følge den, handler i direkte strid med dens lærdommer. Vi hører sorgens og angstens rop fra fedre og mødre som gråter over barnas oppførsel. Lite aner de at de selv fører denne sorg og angst over seg og at de ødelegger barna med sin misforståtte kjærlighet. De ser ikke det ansvaret Gud har lagt på dem, nemlig å lære barna riktige vaner helt fra spedbarnsalderen. VFM1 438.3

Foreldre, dere er i høy grad ansvarlige for deres barns sjeler. Mange forsømmer sine plikter i de første årene av barnas liv fordi de mener at når barna blir eldre, vil de sørge nøye for å undertrykke det onde og oppdra dem til det gode. Men tiden til å utføre denne oppgaven er nettopp mens de små er spedbarn i deres armer. Foreldrene gjør ikke det som er rett når de kjæler for barna og lemper seg etter deres luner. Heller ikke er det riktig å behandle dem hårdt. En fast, bestemt, likefrem handlemåte vil føre til de beste resultater. VFM1 438.4