Veiledning For Menigheten, 1. bd.

På fruktene skal de kjennes

Jeg ble gjort oppmerksom på Kristi bergpreken. Her har vi påbudet fra den guddommelige lærer: “Alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.” Matt. 7, 12. Dette påbudet fra Kristus er av største betydning og bør nøye bli fulgt. Den er som epler av gull i skåler av sølv. Hvor mange er det som i sitt liv gjennomfører det prinsippet Kristus her har pålagt oss, og behandler andre som de selv ville ønske å bli behandlet under lignende forhold? Leser, vennligst svar på dette. VFM1 436.1

En ærlig mann etter Kristi målestokk er den som gir til kjenne en ubøyelig rettskaffenhet. Uriktige lodder og falske vektskåler, som mange gjør bruk av for å fremme sine egne interesser i verden, er en vederstyggelighet i Guds øyne. Men mange som bekjenner seg til å holde Guds bud, bruker uriktige lodder og falske vektskåler. Når en mann virkelig har forbindelse med Gud og i sannhet holder hans lov, vil hans liv åpenbare dette faktum, for alle hans handlinger vil være i overensstemmelse med Kristi lære. Han vil ikke selge sin ære for vinning. Hans prinsipper hviler på den sikre grunnvollen, og hans opptreden i timelige gjøremål er en gjenpart av hans prinsipper. Fast rettskaffenhet lyser som gull midt blant verdens bunnfall og slagg. Bedrag, falskhet og utroskap kan males over og bli skjult for menneskers blikk, men ikke for Guds øyne. Guds engler, som følger utviklingen av karakteren og veier den moralske verdi, skriver ned i himmelens bøker disse små handlingene som åpenbarer karakteren. Dersom en arbeider er utro i dagliglivets gjøremål og ikke passer sitt arbeid, dømmer verden ikke galt hvis den vurderer hans religiøse standard etter hans fremgangsmåte i arbeidet. VFM1 436.2

“Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.” Luk. 16, 10. Det er ikke størrelsen som gjør tingen riktig eller uriktig. Som en mann opptrer overfor sine medmennesker, slik vil han opptre overfor Gud. Den som er utro ved den urettferdige mammon, vil aldri kunne bli betrodd den sanne rikdom. Guds barn må aldri unnlate å huske på at de i alle sine gjøremål blir stilt på prøve, veid på helligdommens vektskål. VFM1 436.3

Kristus har sagt: “Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.” “Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.” Matt. 7, 18. 20. De handlinger en mann utfører i livet, er de fruktene han bærer. Er han utro og uærlig i timelige gjøremål, bærer han torner og tistler. Han viser seg da utro i det religiøse liv og bedrar Gud med tiende og gaver. VFM1 437.1

Bibelen fordømmer med de sterkeste uttrykk all usannhet, all uriktig handlemåte og all uærlighet. Rett og urett blir tydelig påvist. Men det ble vist meg at Guds folk har stilt seg på fiendens grunn. De har gitt etter for hans fristelser og fulgt hans planer helt til følsomheten hos dem er blitt sløvet i en fryktelig grad. Når alt kommer til alt, betrakter man det ikke som noen særlig synd om en bøyer ubetydelig av fra sannheten, viker litt av fra Guds krav, hvis det bare gjelder økonomisk vinning eller tap. Men synd er synd, enten det er eieren av millioner eller tiggeren på gaten som begår den. De som skaffer seg eiendeler ved falske fremstillinger, fører fordømmelse over sine sjeler. Hva som helst en tilegner seg ved svik og bedrag, blir bare til forbannelse for den som tar imot det. VFM1 437.2

Adam og Eva måtte lide fryktelig på grunn av sin ulydighet mot Guds uttrykkelige befaling. De kunne ha resonnert som så: Dette er en ganske liten synd og vil aldri bli tatt i betraktning. Men Gud behandlet saken som et fryktelig onde. Og de ulykkelige følger av deres overtredelse vil bli merket gjennom alle tider. I den tiden vi lever i, blir synder av langt større omfang ofte begått av slike som bekjenner seg til å være Guds barn. Når det gjelder forretninger, blir usannheter ofte sagt og utøvd av dem som bekjenner seg til å være Guds folk. Det bringer hans vrede over dem og skam over Guds sak. Den minste avvikelse fra sannhet og det som er rett, er det samme som å overtre Guds lov. Det at en stadig hengir seg til synd, gjør det til en vane for “vedkommende å gjøre det som er uriktig. Men det forminsker ikke syndens onde natur. Gud har fastsatt ugjenkallelige prinsipper som ingen kan forandre uten at hele ens vesen blir forandret. Dersom Guds Ord ble gransket med troskap av alle som bekjenner seg til å tro sannheten, ville de ikke være dverger i åndelige spørsmål. De som ringeakter Guds krav her i livet, ville ikke respektere hans autoritet hvis de var i himmelen. VFM1 437.3