Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Innpodet i Kristus

Da Kristus underviste sine disipler, sa han: “Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han for at den skal bære mer frukt.” Joh. 15, 1. 2. Den som er forent med Kristus og får del i saft og næring fra vintreet, vil gjøre Kristi gjerninger. Kristi kjærlighet må være i ham, ellers kan han ikke være i vintreet. En opphøyet kjærlighet til Gud og kjærlighet til sin neste som til seg selv er grunnlaget for sann religion. VFM1 440.1

Kristus spør hver den som bekjenner hans navn: “Elsker du meg?” Hvis du elsker Jesus, vil du elske de sjeler han døde for. En mann har kanskje ikke det mest tiltalende ytre, og han kan være underlegen i mange henseender. Men hvis han har ord for å være rettlinjet og ærlig, vil han vinne andres tillit. Den kjærlighet til sannheten, den tillit og tiltro som menneskene finner hos ham, vil ta vekk eller oppveie uheldige trekk i hans karakter. Er du pålitelig i din stilling og i ditt kall, villig til å fornekte deg selv for å kunne gagne andre, vil det føre til fred i sinnet og sikte deg Guds velbehag. VFM1 440.2

De som nøye vil følge i den selvoppofrende, selvfornektende Gjenløsers fotspor, vil i sitt sinn gjenspeile Kristi sinn. Renhet og Kristi kjærlighet vil lyse i deres daglige liv og karakter, mens ydmykhet og rettferd vil lede dem på veien. Hver fruktbar gren blir renset for at den skal bære mer frukt. Endog fruktbare grener kan stråle med for mye løv og se ut til å være noe de i virkeligheten ikke er. Kristi etterfølgere kan gjøre en del arbeid for Mesteren og likevel ikke utføre halvdelen så mye som de kunne. Så renser han dem fordi verdslighet, egoistisk nytelse og stolthet spirer frem i deres liv. Husbonden beskjærer vinstokken for de overflødige skuddene som slynger seg om det verdiløse, og gjør den på den måten mer fruktbar. Disse hindrende årsakene må bli tatt vekk, og den mangelfulle, overflødige veksten blir skåret bort for at det kan bli plass til de legende strålene fra Rettferdighetens Sol. VFM1 440.3

Gud bestemte at han gjennom Kristus ville gi falne mennesker en ny prøve. Mange misforstår hensikten med at de ble skapt. Det skjedde for at de skulle bli til velsignelse for mennesker og til ære for Gud, ikke for å glede og forherlige seg selv. Gud renser stadig sitt folk og skjærer vekk overflødige, vidspente grener for at de må kunne bære frukt til hans ære og ikke bare være blader. Gud renser oss ved sorg, skuffelse og trengsel, for at veksten av sterke, dårlige karaktertrekk kan bli svekket og de bedre trekkene få anledning til å bli utviklet. Vi må kaste fra oss avguder, samvittigheten må bli mer følsom, hjertets tanker må bli åndelige, og hele karakteren mer følsom, hjertets tanker må bli åndelige, og hele karakteren mer symmetrisk. De som i sannhet ønsker å herliggjøre Gud, vil være takknemlige for at enhver avgud og enhver synd blir blottlagt, slik at de må kunne se disse onder og legge dem vekk. Men det delte hjertet ønsker overbærenhet mer enn selvfornektelse. VFM1 441.1

Når den tilsynelatende tørre grenen blir forent med det levende vintreet, blir den en del av det. Fiber etter fiber og åre etter åre slutter seg til vintreet, til den får sitt liv og sin næring fra selve stammen. Kvisten som er podet inn, setter knopper, blomstrer og bærer frukt. Sjelen som er død i overtredelser og synd, må gå gjennom en lignende prosess for å bli forlikt med Gud og få del i Kristi liv og glede. På samme måte som podekvisten får liv når den blir forent med vintreet, slik får synderen del i guddommelig natur når han blir forent med Kristus. Dødelige mennesker blir forent med den evige Gud. Når vi slik blir knyttet til ham, bor Kristi ord i oss, og vi blir ledet av et levende, blivende prinsipp, og ikke av en rykkvis følelse. Vi må grunne på Kristi ord, nære oss av det og gjemme det i hjerter. Vi bør ikke gjenta dem på en papegøyelignende måte, uten at de får plass i vårt minne og øver innflytelse på hjerte og liv. VFM1 441.2

Liksom grenen må bli i vintreet hvis den skal få den livgivende saften som får den til å blomstre, slik må de som elsker Gud og holder hans ord, bli i hans kjærlighet. Uten Kristus kan vi ikke underkue en eneste synd eller overvinne den minste fristelse. VFM1 441.3

Mange trenger Kristi Ånd og hans kraft for å bli opplyst i sin forstand, like meget som den blinde Bartimeus trengte sitt naturlige syn. “Liksom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i meg.” Joh. 15,4. Alle som virkelig er i Kristus, vil komme til å dra nytte av denne forening. Faderen tar imot dem i den Elskede, og de blir gjenstand for’ hans ømme, kjærlige omsorg. Denne forbindelsen med Kristus fører til at hjertet blir renset, livet blir mer forsiktig, og karakteren ulastelig. Frukten som vokser på kristentreet, er “kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet”. Gal. 5. 22. VFM1 442.1