Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Mammons tjenere

Mange som ikke elsker og ikke gir akt på bokstaven eller prinsippene i Kristi undervisning, bekjenner seg kanskje til Kristi religion. De vier sine beste krefter til verdslige formål og bøyer seg for mammon. Det er foruroligende å se at så mange lar seg bedra av Satan og lar seg rive med av forestillinger om glimrende utsikter til verdslig vinning. De lar seg forblinde av utsikten til fullkommen lykke hvis de når sitt mål, som er å oppnå ære og rikdom i verden. Satan frister dem med den lokkende bestikkelse: “Alt dette vil jeg gi deg” — all denne makt, all denne rikdom, som du kan gjøre en mengde godt med. Men når det målet de har arbeidet for, er nådd, har de ikke den forbindelse med en selvfornektende Gjenløser som ville la dem få del i den guddommelige natur. De holder fast ved sine jordiske skatter og forakter den selvfornektelse og selvoppofrelse som Kristus krever av dem. De har ikke noe ønske om å bli skilt fra de kjære jordiske skattene som deres hjerter henger fast ved. De har skiftet herre. De har godtatt mammon i stedet for Kristus. Mammon er deres gud, og de tjener mammon. VFM1 349.1

Satan har sikret seg tilbedelsen fra disse forførte sjeler ved hjelp av deres kjærlighet til rikdom. Forandringen er skjedd så umerkelig, og Satans makt er så forførerisk og så listig at de har tillempet seg etter verden og merker ikke at de har skilt seg fra Kristus, og at de ikke lenger er hans tjenere, unntatt i navnet. VFM1 349.2

Satan går mer forsiktig frem overfor menneskene enn han gjorde overfor Kristus under fristelsen i ørkenen, for han blir minnet om at han tapte spillet der. Han er en beseiret fiende. Han kommer ikke direkte til menneskene og krever hyllest ved utvortes tilbedelse. Han oppfordrer ganske enkelt menneskene til å sette sin hu til de godene som finnes i denne verden. Hvis det lykkes ham å få herredømme over deres sinn og tanker, blir det tiltrekkende ved de himmelske tingene fordunklet. Alt han ønsker av menneskene, er at de må falle for den forførende makten i hans fristelser, at de skal elske verden, elske rang og stilling: elske penger og sette sin hu til jordiske skatter. Kan han oppnå det, så vinner han alt det han forlangte av Kristus. VFM1 349.3