Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Sammen med verden i dens forlystelser

Gudsfryktighetens nivå blant dem som i alminnelighet bekjenner seg til å være kristne, ligger så lavt at de som oppriktig ønsker å følge Kristus, finner oppgaven langt mer vanskelig og prøvende enn de ellers ville. Påvirkningen av verdslige kristendomsbekjennere er skadelig for de unge. Kristendomsbekjennere har for de aller flestes vedkommende fjernet skillelinjen mellom de kristne og verden, og på samme tid som de bekjenner seg til å leve for Kristus, lever de for verden. Deres tro øver bare liten hemmende innflytelse på deres fornøyelser. På samme tid som de gir seg ut for å være lysets barn vandrer de i mørket og er nattens og mørkets barn. VFM1 132.2

De som vandrer i mørket, kan ikke elske Gud og oppriktig ønske å herliggjøre ham. De er ikke opplyste så de kan se det opphøyde i det som hører himmelen til, og kan derfor ikke i sannhet elske det. De bekjenner seg til å være kristne fordi det blir ansett for å være ærefult, og det er ikke noe kors for dem å bære. Deres motiver er ofte egoistiske. Noen slike kristendomsbekjennere kan gå inn i danselokaler og ta del i alle de fornøyelser som et slikt sted tilbyr. Andre kan ikke gå så langt, men de er med på forlystelser, turer. spleiselag og utstillinger. Og det skarpeste øye ville hos slike bekjennende kristne ikke kunne oppdage et eneste tegn på kristendom. Og så en på deres ytre, ville en ikke kunne se noen forskjell mellom dem og den mest utpregede vantro. Den bekjennende kristne, den lastefulle, den åpenbare kristendoms spotter og den vanhellige — alle sammen er de som ett. Og Gud ser på dem som ett i ånd og levesett. VFM1 132.3

Å bekjenne kristendommen uten å ha tilsvarende tro og gjerninger er til ingen nytte. Ingen kan tjene to herrer. Den ondes barn er deres egen mesters tjenere. Den de overgir seg til som tjenere for å lyde ham, hans tjenere er de. Og de kan ikke bli Guds tjenere før de forsager djevelen og alle hans gjerninger. Det er ikke uten skade den himmelske konges tjenere tar del i de forlystelser og fornøyelser som Satans tjenere tar del i, selv om de ofte gjentar at slike fornøyelser ikke er til skade. Gud har åpenbart hellige og opphøyde sannheter for å skille sitt folk fra de gudløse og rense seg selv et folk. Syvendedags adventistene bør leve etter sin tro. De som er lydige mot de ti bud, ser verden og religiøse forhold fra et synspunkt som er helt annerledes enn det de kristendomsbekjennere har som elsker forlystelser, avskyr korset og lever i overtredelse av det fjerde bud. Slik tilstanden nå er blant menneskene, er det ingen lett oppgave for foreldrene å holde barna i tømme og oppdra dem i overensstemmelse med Bibelens rettesnor. De som bekjenner seg til å være kristne, er i den grad veket bort fra Guds Ord at når hans folk vender tilbake til hans hellige ord med ønske om å oppdra sine barn etter dets forskrifter og slik som Abraham fordum å by sitt hus etter seg, vil de stakkars barna, omgitt av en slik innflytelse, mene at foreldrene deres er unødig fordringsfulle og overdrevent nøye med hensyn til hvem de omgås. De ønsker ganske naturlig å følge de verdslige, forlystelsessyke kristendomsbekjennernes eksempel. VFM1 133.1

I denne tid er forfølgelser og ringeakt for Kristi skyld nesten ukjent. Det skal svært lite til av selvfornektelse og oppofrelse for å kunne kle seg i gudfryktighetens skinn og få sitt navn oppført på menighetens medlemsliste. Men å leve på en slik måte at våre veier vil behage Gud, og at våre navn blir innført i livsens bok, krever årvåkenhet og bønn, selvfornektelse og oppofrelse fra vår side. Kristendomsbekjennere er ikke noe eksempel for ungdommen, bare så langt som de følger Kristus. Riktige handlinger er de ufeilbare frukter av sann gudsfrykt. All jordens dommer vil gi enhver etter hans gjerninger. Barn som følger Kristus, har en krigføring foran seg. De har et daglig kors å bære når det gjelder å komme ut fra verden og bli skilt fra den og etterligne Kristi liv. VFM1 133.2