Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Påvirkningen i hjemmet

Den onde påvirkningen av barna våre er nesten overveldende. Den virker ødeleggende på deres sinn og fører dem nedover til fortapelse. Av naturen er de unges sinn henfalne til dårskap, og i en tidlig alder, før deres karakter ennå er dannet og deres dømmekraft modnet, viser de ofte en forkjærlighet for kamerater som vil øve en skadelig innflytelse over dem. Noen slutter seg til kamerater av motsatt kjønn stikk imot foreldrenes ønsker og formaninger og overtreder det femte bud ved slik å ringeakte dem. Det er foreldrenes plikt å passe på barna i deres utgang og deres inngang. De bør oppmuntre dem og tilby dem noe som vil virke tiltrekkende i hjemmet og få dem til å innse at foreldrene interesserer seg for dem. De bør gjøre hjemmet behagelig og hyggelig. VFM1 129.4

Fedre og mødre, snakk venlig til barna deres. Husk hvor følsomme dere er, hvor lite dere kan tåle å bli klandret. Tenk dere om og husk at barna ligner dere. Utsett dem ikke for noe dere ikke kan tåle. Dersom dere ikke kan holde ut å bli irettesatt og klandret, er det samme tilfelle med barna deres. De er svakere enn dere og kan ikke tåle så mye. La deres behagelige, oppmuntrende ord alltid virke som solstråler i deres familie. Selvbeherskelse, ettertenksomhet og omhyggelighet fra deres side vil bære hundrefold frukt. VFM1 130.1

Foreldre har ingen rett til å legge en mørk sky over barnas glede ved å kritisere dem eller irettesette dem strengt for ubetydelige feilgrep. Virkelig urett og synd bør bli påpekt, akkurat så syndig som den er, og foreldrene bør opptre fast og bestemt for å forebygge gjentagelser. Barna bør få en forståelse av sine forseelser, men slik at de ikke synker ned i håpløshet, men beholder en viss grad av frimodighet, slik at de kan forbedre seg og gjenvinne foreldrenes tillit og godkjenning. VFM1 130.2