Mot historiens klimaks

Forkynner evangeliet i Einsiedeln

I 1516 ble Zwingli kalt til å være prest i klosteret i Einsiedeln. Her fikk han nærmere kjennskap til korrupsjonen i romerkirken, og hans innflytelse som reformator nådde langt utenfor hjemtraktene i Alpene. En av de største attraksjoner i Einsiedeln var et madonnabilde som folk mente hadde undergjørende virkning. Over klosterporten stod denne innskriften: “Her tilbys fullstendig syndsforlatelse.”⁵ MHK 134.1

Hele året valfartet pilegrimer til jomfru Marias helligdom. Men på den årlige innvielsesfesten strømmet folk til i mengdevis fra alle deler av Sveits og endog fra Frankrike og Tyskland. Zwingli følte seg ille til mote da han så dette, og han benyttet anledningen til å forkynne frihet gjennom evangeliet for disse overtroens slaver. MHK 134.2

“Tro ikke at Gud bor i dette tempel fremfor andre steder,” sa han. “Uansett hvilket land dere bor i, så er han hos dere og lytter når dere ber. ...Kan unyttige gjerninger, slitsomme pilegrimsreiser , offergaver, helgenbilder og bønner til Maria eller helgenene sikre dere Guds nåde? ... Hvilken nytte har de mange ord dere ber? Hvilken kraft har en munkekutte, et glattraket hode, en lang, sid prestekjole eller gullbroderte sko? ... Gud ser på hjertet, og det er langt borte fra ham. ... Kristus, som ofret seg selv på korset, er det offerlam som en gang for alle har sonet de troendes synder.”⁶ MHK 134.3

Ikke alle likte å høre dette. For mange var det en bitter skuffelse å høre at de lange og besværlige pilegrimsreisene hadde vært forgjeves. De kunne ikke fatte at det gikk an å få hel og full syndsforlatelse gjennom Kristus. De var tilfreds med den gamle veien til himmelen som romerkirken hadde anvist, og vek rådville tilbake for tanken på å søke etter noe bedre. Det var lettere å la prestene og paven sørge for deres frelse enn å få et rent hjerte. MHK 134.4

Men det var andre som gledet seg over budskapet om frelsen i Kristus. De seremonier som kirken påbød, hadde ikke gitt dem sjelefred, og i tro tok de imot Frelserens blod som det eneste middel til forsoning. Da de drog hjem igjen, fortalte de om det de selv hadde hørt. På den måten ble evangeliet spredt fra sted til sted, fra by til by, og tallet på pilegrimer til Marias helligdom ble stadig mindre. Ofringene avtok, og dermed ble også Zwinglis lønn redusert. Men dette gjorde ham bare glad, for det viste at fanatismen og overtroen holdt på å miste grepet på folk. MHK 134.5

Kirkens ledere var ikke blinde for det arbeid Zwingli utførte, men foreløpig lot de være å gripe inn. Fremdeles håpet de å få ham over på deres side, og la an på å smigre ham. Imens fikk evangeliet stadig større innflytelse over folk. MHK 134.6