Mot historiens klimaks

Den første og den annen Adam møtes

Når de frelste blir budt velkommen i det nye Jerusalem, fylles luften av fryderop. Den første og den annen Adam skal nå møte hverandre. Guds Sønn strekker ut armene for å ta imot slektens stamfar som han selv skapte, men som syndet mot Skaperen. Derfor må Frelseren bære korsmerkene på sitt legeme. Når Adam ser de fryktelige naglemerkene, nøyer han seg ikke med å omfavne sin Herre, men kaster seg ydmykt ned for ham og roper: “Verdig er Lammet som ble slaktet.” Varsomt løfter Frelseren ham opp og ber ham igjen å betrakte Eden-hjemmet som han så lenge har vært lukket ute fra. MHK 496.1

Etter at Adam ble forvist fra Eden, var hans liv på jorden fylt av sorg. Hvert blad som visnet, hvert offerdyr, alt som skjemmet naturen, og hver flekk på menneskets renhet var en ny påminnelse om hans synd. Han fikk fryktelig samvittighetsnag når han så hvordan urettferdigheten økte, og når han som reaksjon på sine formaninger ble bebreidet fordi han selv var årsak til synden. MHK 496.2

I nesten tusen år led Adam tålmodig og ydmykt for sin synd. Han angret oppriktig og stolte på den lovte frelsers fortjeneste, og han døde i håpet om oppstandelsen. Guds Sønn gjenopprettet det som menneskene mistet da de led nederlag og falt, og gjennom forsoningen får Adam tilbake den status han engang hadde. MHK 496.3

I grenseløs lykke ser han de trærne han engang beundret og som han selv plukket frukt av da han levde i glede og uskyld. Han ser vinrankene som han selv odlet, de samme blomstene som han engang gledet seg over. Det går opp for ham at dette er virkelighet. Han forstår at dette virkelig er Eden som er gjenreist, og at det er vakrere nå enn da han ble forvist fra det. MHK 496.4

Frelseren tar ham med bort til livets tre, plukker den herlige frukten og ber ham spise. Han ser seg omkring og oppdager mange av sin egen familie som er frelst i Guds Paradis. Så legger han den skinnende kronen foran Jesus og omfavner ham. Han spiller på gullharpen, og himmelens hvelvinger gir gjenlyd av seierssangen: Verdig er Lammet som ble slaktet og som lever igjen! Slektningene hans gjentar sangen, og mens også de legger kronene foran Frelseren, kneler de og tilber. MHK 496.5

Englene som gråt da Adam syndet, og som gledet seg da Jesus stod opp fra de døde og for opp til himmelen etter at han hadde åpnet gravene for alle som ville tro på hans navn, er vitner til denne gjenforening. Nå ser de at frelsesverket er fullført, og også de synger med. MHK 497.1