Mot historiens klimaks

Inn i den hellige byen

Før de drar inn i byen, overrekker Frelseren dem seierstegnet og symbolene på deres kongelige verdighet. De frelste former en strålende firkant omkring sin konge. Den majestetiske skikkelsen rager høyt over både de frelste og englene, og ansiktet hans stråler mot dem i inderlig kjærlighet. Hele den utallige, forløste skaren har blikket festet på ham, hvert eneste øye betrakter herligheten hos ham som en gang var “verre tilredt enn noen mann og så ikke ut som et menneske”. MHK 495.2

Jesus setter selv herlighetskronen på de frelste. Hver enkelt av dem får en krone “med et nytt navn” og med innskriften: “Helliget Herren”. De får også en seierspalme og en harpe. Når engelen som leder, slår an tonen, spiller alle på harpestrengene med kunstnerisk ferdighet og frembringer de vakreste melodier. Alle er fylt av en ubeskrivelig glede, og hver stemme hever seg i lovprisning til ham “som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod, og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far - ham tilhører æren og makten i all evighet”.²² MHK 495.3

Foran de forløste ligger den hellige byen. Jesus åpner perleportene på vidt gap, og de som har fulgt ham, drar inn. Der ser de Guds Paradis, hjemmet Adam hadde før han syndet. Så lyder en røst som er mer klangfull enn noen musikk mennesker har hørt: “Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.” Nå oppfylles bønnen Jesus bad for disiplene: “Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg.” “Feilfrie og jublende” er disse som han har kjøpt med sitt blod, og som han stiller frem for Faderen, idet han sier: “Her er jeg og de barn Gud har gitt meg.”²³ MHK 495.4

Ufattelig er Frelserens kjærlighet. Et stort øyeblikk vil det bli når han som er fra evighet, betrakter de forløste og ser sitt eget bilde i dem. Syndens spor er fjernet, fordervelsen utslettet. På ny er menneskene i harmoni med Gud. MHK 495.5

Med ubeskrivelig kjærlighet byr Jesus sitt trofaste folk velkommen til gleden hos deres Herre. Frelserens glede er at han i herlighetens rike ser dem som er frelst ved hans smerte og ydmykelse. De frelste får del i denne gleden når de ser dem de har vunnet for Kristus ved sine bønner, sitt arbeid og sine offer. De opplever en ubeskrivelig glede når de samles omkring den store hvite tronen og ser dem de har ført til Kristus, og at disse har vunnet andre, og disse igjen andre, og alle har nådd hvilens havn der de legger kronene ned foran Jesus og skal prise ham gjennom evigheten. MHK 495.6