Mot historiens klimaks

Et utvalgt folk

På krystallhavet foran tronen - det som ligner et hav av glass som stråler av Guds herlighet som om det var blandet med ild - samles de som har “seiret over dyret og bildet av det og tallet som står for dets navn”. Sammen med Lammet på Sions berg står de 144 000 som er løskjøpt fra menneskene, og de har “Guds harper i hendene”. Så høres en lyd “som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Og lyden var som når harpespillere spiller på sine harper”. De synger “en ny sang” for tronen, en sang som ingen andre kan lære. Det er den lovsangen Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for Lammet - en sang om utfrieise. Ingen andre enn de 144000 kan lære denne sangen, for den handler om en erfaring som ingen andre har. “Det er de som følger Lammet hvor det så går.” De er hentet fra jorden, fra de levende, og er “en første frukt for Gud og Lammet”. “Dette er de som kommer ut av den store trengsel.”²⁴ MHK 497.2

De har gått igjennom en trengselstid som det aldri har vært maken til siden folkeslag oppstod. De har kjempet Jakobs-kampen og har levd uten en mellommann mens de sju siste plagene rammet jorden. Men de ble utfridd, for de “har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod”. “Det er ikke funnet løgn i deres munn, de er uten feil og lyte.” “Derfor står de nå for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.” De har sett at jorden ble herjet av sult og pest, og at solen fikk makt til å svi menneskene med ild. Selv har de opplevd lidelser, tørst og sult. Men “de skal ikke lenger sulte eller tørste, og sol eller brennende hete skal ikke falle på dem. For Lammet, som står midt foran tronen, skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne”.²⁵ MHK 497.3

Gjennom alle tider er Guds folk blitt oppdratt og opplært i prøvelsens skole. De gikk på smale stier. De ble renset i lidelsens ild. For Jesu skyld holdt de ut motstand, hat og baktalelse. De fulgte ham gjennom tunge kamper. De viste selvfornektelse og led bitre skuffelser. Av egen smertelige erfaring lærte de å kjenne syndens gru og makt, dens skyld og ulykke, og de ser på den med avsky. MHK 497.4

Tanken på det store offeret som måtte til for å fjerne synden, gjør dem ydmyke og fyller dem med en slik takknemlig glede at syndfrie vesener ikke kan fatte det. Fordi de har fått mye tilgitt, elsker de mye. De har tatt del i Kristi lidelser og kan derfor få del i hans herlighet. MHK 497.5

Guds folk er kommet fra fattige hjem, fra fengsler og rettersteder, fra fjell og ørken, fra jordhuler og fra havdypet der de fikk sin grav. “De led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart.” Millioner gikk vanæret i graven fordi de nektet å følge Satans bedrag. De ble dømt som de verste forbrytere. Men nå er det Gud som dømmer. Menneskenes avgjørelser blir omgjort, og Herren skal ta bort “den skjensel hans folk lider”. “De skal kalles det hellige folk, de som Herren har forløst.” Han har bestemt at de skal få “hodepynt istedenfor aske, gledesolje for sørgedrakt og lovsang istedenfor motløshet”.²⁶ MHK 498.1

De er ikke lenger svake, plaget, spredt og kuet. Fra nå av skal de alltid være med Herren. De står foran tronen i vakrere klær enn de mest ærede mennesker på jorden noen gang har hatt. De har mer strålende kroner enn noen konge har båret. Smertens og sorgens tid er forbi for alltid. Himmelens konge har tørket bort alle tårer. All årsak til sorg er fjernet. MHK 498.2

Her i fredens rike synger de en mektig lovsang til Guds ære. Alle synger med, og hele himmelen gjenlyder av sangen: “Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.” Og alle skapninger i himmelen svarer i kor: “Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet.”²⁷ MHK 498.3