Mot historiens klimaks

Døde står opp

Alle som forkaster sannheten, opplever fra tid til annen at samvittigheten våkner og de med smerte ser tilbake på et liv i hykleri, mens sjelen lider i fåfengt anger. Men dette er ingenting sammenlignet med den anger de opplever den dagen da “redselen farer fram som et uvær, når ulykken kommer som en storm”. De som ville utrydde Kristus og hans folk, ser nå den herlighet som omgir dem. Midt i sin angst hører de Guds folk som jublende roper: “Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, og han frelste oss.”²⁰ MHK 494.1

Midt under jordskjelv, lynblink og tordenskrall kaller Guds Sønn de hellige døde frem. Han ser på gravene deres, og så løfter han hendene mot himmelen og roper: “Våkn opp, våkn opp, dere som sover, og stå opp!” Overalt på jorden hører de døde denne røsten, og de skal leve. Jorden gir gjenlyd av fottrinnene av den veldige hærskaren fra alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. De som var dødens fanger, er nå kledd i udødelig herlighet, og de roper: “Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?”²¹ Både de rettferdige som lever, og de døde som nå er oppstått, stemmer i et jublende seiersrop. MHK 494.2

De som oppstår, har samme skikkelse som da de døde. Adam, som står blant dem, er høy og staselig. Bare Guds Sønn er mer majestetisk. Adam markerer seg klart sammenlignet med senere generasjoner, noe som viser den sterke tilbakegang som har funnet sted. Men alle har den evige ungdoms friskhet og styrke. MHK 494.3

I begynnelsen ble mennesket skapt i Guds bilde, ikke bare i natur, men også i skikkelse og utseende. Synden deformerte og nesten visket ut gudsbildet, men Kristus kom for å gjenreise det som var tapt. Han vil forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. Det dødelige og forgjengelige som var skjemmet og fordervet av synd, blir fullkomment, vakkert og udødelig. Alle feil og skavanker blir etterlatt i graven. MHK 494.4

De forløste vil få adgang til livets tre som Adam mistet i Paradiset, og vokse opp til den kroppshøyden menneskene hadde i begynnelsen. De siste spor av syndens forbannelse blir fjernet, og i ånd, sjel og legeme skal Guds trofaste folk på ny gjenspeile hans herlighet. Denne vidunderlige forløsning har vi lenge talt om, håpet på og drømt om i lengselsfull forventning, men aldri fullt ut forstått. MHK 494.5

Guds folk som lever, blir forvandlet “på et øyeblikk”. Når Guds røst lyder, blir de herliggjort. De blir gjort udødelige, og sammen med de hellige som er oppreist fra de døde, blir de rykket opp for å møte Frelseren i luften. Englene “skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre”. Engler legger de små barna i mødrenes armer. Venner som døden lenge har skilt, kommer sammen og skal aldri mer skilles. Med jublende sang drar de samlet til det nye Jerusalem. MHK 494.6

På hver side av skyformasjonen er det noe som ligner vinger, og det er som om den har levende hjul. Mens den beveger seg oppover, roper de: “Hellig!” Og fra vingene lyder det: “Hellig!” Hele engleskaren roper: “Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige!” Og de frelste utbryter: “Halleluja!” mens skyen beveger seg mot det nye Jerusalem. MHK 495.1