Mot historiens klimaks

Lovens plass i Guds plan

Omvendelse og helliggjørelse har til hensikt å forsone menneskene med Gud ved å bringe dem i samsvar med prinsippene i hans lov. I begynnelsen ble mennesket skapt i Guds bilde. Adam var i fullkommen harmoni med Guds lov og hans natur. Rettferdighetens prinsipper var skrevet i hans sinn. Men synd skilte ham fra Skaperen, og han gjenspeilte ikke lenger Guds bilde. Han kom i konflikt med prinsippene i Guds lov. “Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det.” Men “så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne”, for at menneskene skulle bli forsont med Gud. MHK 359.5

Ved Kristi fortjeneste kan mennesket igjen komme i harmoni med Skaperen. Hjertet må bli fornyet ved Guds nåde, det må få et nytt liv fra ham. Denne forandringen er den nye fødsel, og uten den, sier Jesus, kan ingen “se Guds rike”.⁷ MHK 359.6

Overbevisning om synd er det første steg til forsoning med Gud. “Synd er lovbrudd.” “Ved loven lærer vi synden å kjenne.”⁸ For å kunne innse sin skyld må synderen prøve sin karakter med Guds store norm for rettferdighet. Den er et speil som åpenbarer fullkommenheten i en rettferdig karakter og setter mennesket i stand til å se manglene i sin egen. MHK 359.7

Loven viser en person at han er en synder, men den gir ikke noe botemiddel. Den lover liv til den som vil tjene Gud, men erklærer at overtrederens lodd er døden. Bare Kristi evangelium kan fri ham fra syndeskyld og straff. Han må vende om til Gud, for det er hans lov han har overtrådt, og han må tro på Kristus som er hans sonoffer. Slik får han tilgivelse for sine tidligere synder og får del i guddommelig natur. Han hører Gud til og har fått barnekårets ånd som gjør at han roper: “Abba, Far”! MHK 360.1

Er han nå fri til å overtre Guds lov? Paulus sier: “Opphever vi så loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.” “Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den?” Og Johannes skriver: “Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.”⁹ I den nye fødsel kommer hjertet i harmoni med Gud fordi det blir brakt i samsvar med hans lov. MHK 360.2

Når denne gjennomgripende forandring har skjedd med synderen, har han gått over fra død til liv, fra synd til hellighet, fra overtredelse og opprør til lydighet og troskap. Det gamle livet borte fra Gud er forbi, og det nye livet i forsoning, tro og kjærlighet har begynt. “Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden.” Fra dypet av hjertet vil han utbryte: “Å, hvor høyt jeg elsker din lov, hele dagen grunner jeg på den.” “Herrens lover fullkommen, den gir sjelen nye krefter.”¹⁰ MHK 361.1

Uten loven har menneskene ikke noe riktig begrep om Guds renhet og hellighet eller om sin egen skyld og urenhet. De har ingen virkelig syndsbevissthet og føler ingen omvendelsestrang. Fordi de ikke innser at de som lovovertredere er fortapt, ser de heller ikke sitt behov for Kristi soningsblod. De håper å bli frelst uten at det har skjedd en gjennomgripende hjerteforandring eller endret livsførsel. Derfor skjer det mange overfladiske omvendelser, og en stor del av dem som slutter seg til menigheten, har aldri vært knyttet til Kristus. MHK 361.2