Mot historiens klimaks

Sann helliggjørelse

Også feilaktige teorier om helliggjørelsen, som er et resultat av at man har forsømt eller forkastet Guds lov, står sentralt i vår tids religiøse bevegelser. Disse ubibelske læresetninger har farlige konsekvenser. Fordi så mange godtar dem, er det dobbelt nødvendig å ha en klar forståelse av hva Bibelen lærer om dette. MHK 361.3

Sann helliggjørelse er bibelsk lære. Apostelen Paulus skriver til menigheten i Tessalonika: “Dette er Guds vilje - deres helliggjørelse.” Og han ber: “Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom.” Bibelen lærer klart hva helliggjørelse er og hvordan den kan oppnås. Frelseren bad for disiplene: “Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet.” Og Paulus sier at de troende skal bli “innviet ved Den Hellige Ånd”. MHK 361.4

Hva er Åndens oppgave? Jesus sa til disiplene: “Når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.” Og salmisten skriver: “Din lov er sannhet.” Ved Guds ord og Ånd får menneskene se rettferdighetens store prinsipper som finnes i hans lov. Og fordi Guds lover hellig, rett og god, et uttrykk for hans fullkommenhet, vil en karakter som blir dannet ved lydighet mot denne loven, også være hellig: MHK 361.5

Kristus er det fullkomne eksempel på en slik karakter. Han sier: “Jeg har holdt min fars bud.” “Jeg gjør alltid det som er etter hans gode vilje.”¹¹ Kristi etterfølgere skal bli lik ham. Ved Guds nåde danner de en karakter som er i samsvar med prinsippene i hans hellige lov. Dette er bibelsk helliggjørelse. Dette kan bare skje ved tro på Kristus og ved Åndens kraft som den troende har fått del i. Paulus sier til de troende: “Arbeid på deres frelse med frykt og beven! For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.” En kristen vil bli fristet til å synde, men han kjemper stadig imot. Til dette trenger han Kristi hjelp. Menneskelig svakhet blir forenet med guddommelig kraft, og i tro kan vi si: “Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!”¹² MHK 361.6

Bibelen viser klart at helliggjørelsen skjer gradvis. Når synderen vender om og får fred med Gud ved Kristi forsoning, har kristenlivet bare begynt. Nå skal han søke å bli “den modne mann”, vokse inntil han “har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde”. Apostelen Paulus skriver: “Men en ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.” MHK 362.1

Også Peter viser oss veien til bibelsk helliggjørelse: “Derfor må dere sette alt inn på at troen viser seg i rett liv, og det rette liv i innsikt, innsikten i selvbeherskelse, selvbeherskelsen i utholdenhet, utholdenheten i gudsfrykt, gudsfrykten i brorskap, og brorskapet i kjærlighet. ... Gjør dere dette, skal dere aldri falle.”¹³ De som opplever bibelsk helliggjørelse, er ydmyke. Likesom Moses har de fått se Guds hellige og fryktinngytende storhet, og de ser sin egen uverdighet som en kontrast til den evige Guds renhet og fullkommenhet. MHK 362.2

Profeten Daniel var et eksempel på sann helliggjørelse. Gjennom sitt lange liv var han opptatt med edel tjeneste for sin Herre. Han var “elsket av Gud”. Men i stedet for å gjøre krav på å være ren og hellig, identifiserte denne aktede profeten seg med de største synderne i Israel, og bad til Gud for sitt folk: “Det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi bærer våre ydmyke bønner fram for deg, men i tillit til din store barmhjertighet.” “Vi har syndet og vært ugudelige.” Videre sier han at han talte og bad og bekjente sin egen og sitt folk Israels synd. Og da Guds Sønn senere kom for å undervise Daniel, virket det slik på ham: “Jeg skiftet farge og ble likblek; all min kraft var borte.”¹⁴ MHK 362.3

Da Job hørte Herrens røst gjennom stormen, sa han: “Jeg... viser min anger i støv og aske.” Da Jesaja så Herrens herlighet og hørte serafene som ropte: “Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot,” utbrøt han: “Ve meg! Det er ute med meg.” Etter at Paulus hadde vært rykket opp i den tredje himmel og hadde hørt ting som et menneske ikke har lov til å uttale, omtalte han seg selv som “den minste av de hellige”. Den elskede Johannes, som lente seg mot Jesu bryst og så hans herlighet, falt ned foran engelen som om han var død.¹⁵ MHK 362.4

De som lever i skyggen av korset, opphøyer ikke seg selv og gjør ikke krav på å være syndfrie. De vet at deres synd var årsak til den dødskval som knuste Guds Sønns hjerte. Tanken på dette gjør dem ydmyke. De som lever nærmest Jesus, ser klarest hvor syndig og skrøpelig menneskenaturen er. Deres eneste håp er en korsfestet og oppstanden frelsers fortjeneste. MHK 362.5