Mot historiens klimaks

Når kristne blir forfulgt

Det ville gagne både kirken og verden om de prinsipper som preget disse trofaste kristne, ble gjenopplivet i kristenheten. Det rår en urovekkende likegyldighet omkring de grunnleggende lærepunkter i den kristne tro. Det blir mer og mer vanlig å oppfatte disse prinsipper som uvesentlige. Dette forfall styrker Satans håndlangere, og mangfoldige kristendomsbekjennere godtar falske teorier og skjebnesvangre villfarelser som trofaste kristne i tidligere tider satte livet inn på å bekjempe og avsløre. MHK 29.2

De første kristne var virkelig et folk med særpreg. Deres plettfrie liv og urokkelige tro var en stadig irettesettelse av syndere. Selv om de var få og hverken hadde rikdom, rang eller fine titler, var de en skrekk for ugjerningsmenn overalt hvor deres personlighet og tro ble kjent. Onde mennesker hatet dem, på samme måte som den ugudelige Kain hatet Abel. MHK 29.3

Guds folk ble drept av dem som prøvde å frigjøre seg fra Den Hellige Ånds innflytelse. De handlet ut fra samme motiver som Kain da han drepte sin bror. Det var også grunnen til at jødene korsfestet og forkastet Frelseren. Hans rene og hellige karakter var en stadig irettesettelse av deres selviskhet og umoral. Helt fra Kristi tid har hans trofaste etterfølgere tent hat og motstand hos dem som lever i synd. MHK 29.4

Hvordan kan evangeliet da være et fredsbudskap? Da Jesaja forutsa Kristi fødsel, kalte han ham “Fredsfyrste”. Da englene kunngjorde for hyrdene at Kristus var født, sang de: “Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!” MHK 29.5

Tilsynelatende stemmer ikke dette med Kristi ord: “Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.”⁶ Men i virkeligheten er det fullt samsvar mellom dem. Evangeliet er et fredsbudskap. Hvis den kristne tro fikk innpass og ble etterlevd, ville den skape fred, harmoni og lykke overalt på jorden. Den forener alle som tar imot den. MHK 29.6

Det var Jesu oppgave å forsone menneskene med Gud og med hverandre. Men verden som et hele er under Satans herredømme, han som er Kristi bitreste motstander. Evangeliet inneholder livsprinsipper som er fullstendig i konflikt med folks vaner og ønsker, og derfor gjør de opprør mot det. De hater den renhet som avslører og fordømmer deres synder, og forfølger og prøver å ødelegge alle som konfronterer dem med evangeliets rettvise og hellige krav. Fordi de opphøyede sannheter i evangeliet fører til hat og strid, blir det kalt et sverd. MHK 30.1

At de gudløse får lov til å forfølge de rettferdige, har skapt forvirring hos mange som er svake i troen. Noen blir endog fristet til å oppgi troen på Gud, fordi han tillater at det går godt for de mest ondsinnede, mens de beste og mest edelmodige blir pint og plaget av de gudløse. Hvordan kan en barmhjertig og rettvis Gud som også er allmektig, tolerere en slik urettferdighet og undertrykkelse, spør de. MHK 30.2

Dette er noe vi ikke bør sette oss ned og gruble over. Gud har gitt oss tilstrekkelig med beviser på sin kjærlighet, og vi skal ikke tvile på hans godhet fordi vi ikke alltid forstår hans handlemåte. Jesus forutså at disiplene i prøvelsens mørke stunder ville bli plaget av tvil, og sa derfor til dem: “Husk at jeg sa: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.”⁷ MHK 30.3

Jesus led mer for oss enn noen av hans etterfølgere kan komme til å lide som følge av onde menneskers grusomhet. De som blir utsatt for tortur og må lide martyrdøden, følger bare i Jesu fotspor. MHK 30.4

“Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte.”⁸ Han glemmer ikke sine etterfølgere eller forsømmer dem. Han lar onde mennesker avsløre sin virkelige natur for at ingen som vil gjøre hans vilje, skal bli ført på villspor. De rettferdige kommer i lidelsens ovn for å bli renset, så deres eksempel kan overbevise andre om at tro og gudsfrykt er ekte verdier. Deres rettferdige liv er en anklage mot de gudløse og vantro. MHK 30.5

Gud tillater at onde mennesker har fremgang og at de avslører sin fiendtlige holdning mot ham, for at alle skal se at han er rettvis og barmhjertig når han tilintetgjør dem etter at de har fylt sitt mål av synd. Gjengjeldelsens dag nærmer seg hurtig da alle som har hatt for vane å overtre Guds lov og har undertrykt hans folk, får en rettferdig straff. All grusomhet og urett mot Guds folk vil bli straffet som om det var gjort mot Kristus selv. MHK 30.6

Det er et annet og viktigere spørsmål som burde engasjere kirkesamfunnene i vår tid. Apostelen Paulus sier at “alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt”.⁹ Hva er da grunnen til at forfølgelsen for en stor del synes å ha opphørt? Svaret er at kristenheten er blitt lik verden og derfor ikke lenger vekker motstand. Den gjengse kristendomsform i vår tid har ikke det rene og hellige preg som kjennetegnet kristentroen på Jesu og apostlenes tid. MHK 30.7

Når kristendommen tilsynelatende er så populær i verden, er det fordi den har gått på akkord med synden og fordi Guds ord blir behandlet så likegyldig, og også fordi det finnes så lite levende gudsfrykt. Men skulle den tro og kraft som kjennetegnet apostelmenigheten bli vakt til live igjen, ville det på ny vekke hat og motstand, og forfølgelsen ville igjen blusse opp. MHK 31.1