Alfa og Omega 3

Fornyelse av tempeltjenesten

Hiskia var den rette mannen i denne krisesituasjonen. Så snart han var kommet på tronen, tok han fatt på oppgaven. Først gikk han i gang med å gjeninnføre tempeltjenesten som så lenge var blitt forsømt. For å få hjelp til dette rettet han en alvorlig appell til en gruppe prester og levitter som var forblitt tro mot sitt hellige kall. I tillit til deres lojale støtte fortalte han uten omsvøp at han hadde til hensikt å gjennomføre øyeblikkelige og vidt rekkende reformer. «Våre fedre har båret seg troløst at,» sa han. «De har gjort det som er ondt i Herrens øyne, og forlatt ham. De har vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til ham.» «Nå har jeg tenkt å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.» AoO3 157.2

I noen få, velvalgte ord minnet kongen dem om situasjonen de stod overfor. Templet var lukket og tem-peltjenesten opphørt, og avgudsdyr-kelsen florerte åpenlyst i byens gater og i hele landet. Gud var blitt forkastet av mange mennesker som kanskje fortsatt ville ha tjent ham hvis lederne i Juda hadde gått foran med et godt eksempel. Riket var gått i forfall og hadde mistet sin anseelse blant nabo-folkene. Nordriket var i ferd med å gå i oppløsning. Mange av innbyggerne ble drept, og et stort antall var allerede blitt ført bort som fanger. Snart ville Israel falle fullstendig i hendene på assyrerne og gå til grunne. Dette ville også bli Juda-rikets skjebne, med mindre Gud iverksatte en stor omveltning ved hjelp av sine utvalgte redskaper. AoO3 157.3

Hiskia henvendte seg direkte til prestene og bad dem bistå ham med å gjennomføre de nødvendige refor-mer. «Slå dere ikke til ro, mine søn-ner! For dere har Herren utvalgt til å stå for hans åsyn og tjene ham, til å være hans tjenere og ofre til ham.» «Nå må dere hellige dere selv og hellige huset til Herren, deres fedres Gud.» AoO3 158.1

Det måtte handles raskt. Prestene tok fatt med det samme. De Fikk med seg en del andre prester som ikke var til stede under sammenkomsten, og gikk helhjertet i gang med å rense og hellige templet. Fordi templet var blitt vanhelliget og forsømt i så mange år, var dette forbundet med mange vanskeligheter. Men prestene og levittene arbeidet utrettelig, og i løpet av forbausende kort tid kunne de melde at arbeidet var fullført. Tem-pel portene var reparert og åpnet, de hellige karene var kommet på plass, og alt var klart til å gjenoppta tempeltjenesten. AoO3 158.2

Under den første gudstjenesten bad kongen sammen med byens ledere, prestene og levittene om tilgivelse for de synder folket hadde gjort seg skyldig i. Det ble ofret på alteret «til soning for hele Israel». Da de var ferdige med ofringen, falt de på kne og bøyde seg i tilbedelse, både kongen og alle som var sammen med ham. På ny gjenlød tempel forgårdene av lovsang og tilbedelse. Med glede sang forsamlingen Davids og Asas sanger fordi de var blitt befridd for syndens og fra-fallets slaveri. Hiskia og hele folket gledet seg over det som Gud hadde gjort for dem; for alt hadde skjedd så fort. AoO3 158.3

Gud hadde virkelig tilskyndet le-derne i Juda-riket til å gå i spissen for en effektiv reformbevegelse for å stanse frafallet. Gjennom sine profe-ter hadde han gang på gang kalt inn-trengende på det utvalgte folket. Disse budskapene hadde de ti stammene i Israel forkastet, og nå var de i fiendens vold. AoO3 158.4

Fremdeles var det noen få gudfryktige i Juda-riket, og profetene fortsatte å appellere til disse. Slik lød budskapet fra Jesaja: «Vend om til ham som dere så troløst har falt ifra.» Og Mika forkynte tillitsfullt: «Jeg vil speide etter Herren, vente på Gud som frelser meg. Min Gud vil høre meg! Gled deg ikke over meg, min fiende, for faller jeg, står jeg atter opp. Og sitter jeg i mørke, er Herren mitt lys. Herrens vrede må jeg bære fordi jeg har syndet mot ham, til han igjen vil føre min sak og sørge for at jeg får rett. Han skal føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferd.» ¹ AoO3 158.5

I de mørke årene da tempelportene var stengt, var det mange fortvilte mennesker som fant trøst i disse og lignende budskaper. De var uttrykk for Guds villighet til å tilgi og ta imot dem som i oppriktighet vendte om til ham. Nå, da lederne satte i gang en reform, var det mange som reagerte positivt, fordi de var trette av syndens slaveri. AoO3 158.6

Profetiene i Den hellige skrift var fulle av oppmuntring til dem som kom til tempelforgårdene for å be om tilgivelse og fornye sin troskapspakt med Gud. De alvorlige advarsler mot avgudsdyrkelse som Moses hadde uttalt i hele Israels påhør, ble fulgt av profetier om Guds villighet til å høre og tilgi dem som i frafallstider søkte Herren helt og fullt. «I kommende jager, når du er i trengsel, og alt dette rammer deg, skal du vende om til Hferren din Gud og adlyde hans ord. AoO3 159.1

For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han slipper deg ikke og lar deg ikke gå til grunne. Han glemmer ikke den pakten som han sluttet med dine fedre, og som han bekreftet med en ed.» ² AoO3 159.2

Da Salomo bad sin profetiske bønn ved innvielsen av templet, som Hiskia og hans folk nå igjen tok i bruk, sa han: «Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi det har syndet mot deg, men så vender om til deg og bekjenner ditt navn, ber og bønnfaller deg om nåde i dette hus, da mft du hore det i himmelen og tilgi ditt folk Israel den synden de har gjort.» ³ AoO3 159.3

Gud anerkjente denne bonnen, for etterpå kom det ild fra himmelen og fortærte brennofferet og offergavene, og Herrens herlighet fylte templet. Natten etter viste Herren seg for Salomo og sa til ham at bonnen var hort, og at Herren ville være nådig mot dem som kom til templet for å tilbe. Gud gav ham denne forsikring: «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg hore i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land.» ⁴ Disse løftene ble fullt ut oppfylt under Hiskias reformasjonsarbeid. AoO3 160.1

Etter den gode begynnelsen som fant sted da templet ble satt i stand, fulgte en stor vekkelse som både Israel og Juda var med i. I sin iver etter å gjøre tempcltjenesten til en virkelig velsignelse for folket bestemte Hiskia seg for å gjeninnføre den gamle skikken å kalle alle israelittene sammen for å feire påskehøytiden. AoO3 160.2