Alfa og Omega 3

Budskapet får gjennomslag

Enda en gang ble Guds tjener på-lagt å advare Ninive. Herrens ord kom for annen gang til ham, og det lød slik: «Stå opp, gå til storbyen Ninive, og rop ut over den det budskap jeg gir deg!» Denne gangen stanset han ikke for å stille spørsmål eller gi rom for tvil, men adlød uten å nøle. Han stod opp og gikk til Ninive, som Herren hadde sagt. AoO3 121.7

Da Jona kom inn i byen, begynte han straks å rope ut: «Om førti dager skal Ninive legges i grus!» Han gikk fra gate til gate og forkynte advarse len. Budskapet var ikke forgjeves. Ropet som gjenlød i gatene i den gudløse byen, gikk fra munn til munn inntil alle innbyggerne hadde hørt den skremmende kunngjøringen. Guds Ånd prentet budskapet inn i hver eneste innbygger, og fikk store folkemasser til å skjelve og ydmyke seg. AoO3 121.8

Da trodde folket i Ninive på Gud. De lyste ut faste og kledde seg i botsdrakt, både store og små. Saken kom også kongen i Ninive for øre. Da reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i botsdrakt og satte seg i støvet. Etter påbud fra kongen og hans stormenn ble det utropt i Ninive: AoO3 122.1

«Verken mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe skal spise noe; de skal ikke gå på beite og ikke drikke vann. Men de skal kle seg i botsdrakt, både mennesker og dyr, og rope til Gud av all makt og vende om fra sin onde ferd og den urett de gjør. Kanskje Gud da vil endre sin plan og holde sin brennende vrede tilbake, så vi ikke går til grunne.» AoO3 122.2

Da kongen og stormennene sammen med folket, både høy og lav, «vendte om da Jona forkynte sitt budskap», ⁴ og ropte til himmelens Gud, gav han dem sin nåde. De vendte om fra sin onde ferd, og da Gud så det, endret han sin plan og gjorde ikke alvor av å sende den ulykken han hadde varslet. De unngikk den skjebne som var forutsagt. Israels Gud ble opphøyet og æret i hele hedningeverdenen, og hans lov kom til heder og verdighet. Først mange år senere falt Ninive som et bytte for nabofolkene, fordi innbyggerne ble hovmodige. AoO3 122.3