Alfa og Omega 3

13—Miraklet med vannkilden i Jeriko

På patriarkenes tid var Jordansletten svært rik på vann, «likesom Herrens hage». Det var denne vakre sletten Lot valgte som sitt hjem da han flyttet med teltene sine helt bort mot Sodoma. ¹ Da byene på sletten ble tilintetgjort, ble hele området lagt øde og utgjorde fra da av en del av Judea-ødemarken. AoO3 96.1

En del av den vakre sletten med de livgivende kilder og bekker forble likevel urørt, til glede for mennesker. På denne sletten med de frodige kornåkrene og daddelpalmene og andre frukttrær, slo israelittene leir etter at de hadde krysset Jordan-elven. Her spiste de for første gang av fruktene i løftets land. Foran dem lå Jeriko, en hedensk festning og midtpunktet for Asjera-dyrkelsen, som var den verste og mest nedverdigende av alle former for avgudsdyrkelse blant kanaaneerne. Like etter ble muren rundt byen rasert og innbyggerne drept. Da byen falt, ble det kunngjort i hele Israels påhør: «Forbannet for Herrens åsyn være den som våger å bygge opp igjen denne byen. Når han legger grunnvollen til den, skal han miste sin eldste sønn, og når han setter opp portene, skal han miste den yngste.» ² AoO3 96.2

Det gikk fem århundrer. Stedet lå øde og var under Guds forbannelse. Selv vannkildene, som hadde gjort denne del av dalen så tiltrekkende for bosetting, var utsatt for virkningen av forbannelsen. Da Akab forkastet Herren, og Jesabel tilskyndet til at Asjera-dyrkelsen på ny ble innført, ble også Jeriko, som var det gamle hovedsete for denne avguden, bygd opp igjen. Men byggmesteren måtte betale en fryktelig pris. Da Hiel fra Betel la grunnvollen, kostet det ham den eldste sønnen Abirams liv, og da han satte opp portene, kostet det ham den yngste sønnen Segubs liv. ³ AoO3 96.3

Midt i et fruktbart skogholdt i nærheten av Jeriko lå en av profetskolene. Dit gikk Elisja etter at Elia var tatt til himmelen. Mens han oppholdt seg der, kom noen av byens innbyggere til ham og sa: «Som du ser, herre, ligger byen fint til; men vannet er dårlig, og jorden bærer ikke grøde.» Vannkilden som tidligere hadde vært ren og frisk, og som for en stor del hadde forsynt byen og distriktet med vann, var nå ubrukelig. AoO3 96.4

Som svar på henvendelsen sa Eli-sja: «Hent et nytt fat til meg og ha salt opp i det!» Da de hadde gjort det, gikk han ut til kilden som vannet kom fra, og kastet salt ned i den. Og han sa: «Så sier Herren: Nå gjør jeg dette vannet friskt. Det skal aldri mer volde død eller ødelegge avlingen.» AoO3 97.1