Alfa og Omega 3

Elia blir tatt levende til himmelen

Mens Elisja fulgte Elia fra skole til skole, ble hans tro og beslutning satt på en ny prøve. Både i Gilgal, Betel og Jeriko sa Elia at han stod fritt til A snu. «Bli her,» sa han, «for Herren sender meg til Betel.» Men da Elisja i sitt tidligere arbeid gikk bak plogen, lærte han at man ikke skal gi opp eller bli motlos. Han ville heller ikke at noe skulle lede hans oppmerksomhet bort fra hans mål nå da han hadde valgt en annen livsgjerning. Han ville ikke skille lag med sin læremester så lenge han hadde anledning til å dyktiggjore seg enda mer til sin gjerning. AoO3 93.5

Elia kjente ikke til at elevene i profetskolene, og da særlig Elisja, visste at han ville bli tatt til himmelen. Og nå holdt profetens prøvede tjener seg meget nær sin herre. Hver gang Elia sa at Elisja kunne dra tilbake, svarte han: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.» AoO3 94.1

Så gikk de videre sammen. Da de kom til Jordan, tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørr bunn. Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: «Si hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg.» AoO3 94.2

Elisja bad ikke om verdslig ære el-ler om en fremtredende posisjon blant verdens stormenn. Av hele sitt hjerte ønsket han å få et stort mål av den ånd som Gud så rikelig hadde gitt den mannen som nå snart ville bli bortrykket. Han visste at ikke noe mindre enn den Ånd som hadde vært over Elia, kunne gjøre ham skikket til å fylle den plassen som Gud hadde kalt ham til i Israel. Derfor sa han: «La meg få din ånd i dobbelt mål!» AoO3 94.3

Elia svarte: «Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.» Mens de gikk der og snakket sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elia for opp til himmelen i stormen. AoO3 94.4

Elia var et forbilde på de hellige som lever på jorden når Kristus kommer igjen. De vil bli forvandlet «i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder stot i den siste basun», og de skal ikke do. ⁴ Det var som representant for dem som vil bli forvandlet og bortrykket, at Elia ved slutten av Kristi gjerning på jorden fikk lov å stå sammen med Jesus og Moses på forklarelsens berg. Da disiplene så de herliggjorte personene, fikk de en miniatyrfremstilling av de frelstes hjem. De så Jesus kledd i himmelens lys og hørte en røst som bekreftet at han var Guds Sønn. ⁵ De så Moses som representerte dem som vil bli oppreist fra de døde ved Kristi annet komme. Og endelig var Elia til stede som representant for dem som ved verdens ende vil bli forvandlet og tatt til himmelen uten å dø. AoO3 94.5

Da Elia følte seg ensom og motløs i ødemarken, sa han at han hadde fått nok av livet, og han bad om å få dø. Men i sin nåde tok Herren ham ikke på ordet. Enda hadde han en stor oppgave foran seg, og når hans gjer-ning var slutt, skulle han ikke dø mot-løs og ensom. Han skulle ikke legges i graven, men bli ført til herlighetens rike av Guds engler. AoO3 95.1

Elisja så det og ropte: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!» Og han så ham ikke mer. Så tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker. Deretter tok han opp Elias kappe som var falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Og da han hadde slått på vannet, delte det seg, og han gikk over. Da profetdisiplene fra Je-riko så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja!» Og de kom imot ham og kastet seg til jorden for ham. AoO3 95.2

Når Herren i sitt forsyn ser at tiden er kommet til å gi avløsning til dem han har gitt visdom, hjelper og styrker han deres etterfølgere, hvis de er villige til å søke hjelp hos ham og gå på hans veier. De kan endog få større visdom enn deres forgjengere, fordi de kan lære av deres erfaringer og bli kloke av deres skade. AoO3 95.3

Fra da av stod Elisja i Elias sted. Han hadde vært tro over lite, og nå skulle det vise seg at han også var tro over meget. AoO3 95.4