Alfa og Omega 3
Elias læresvein
Det var ikke noen stor oppgave Elisja fikk til å begynne med. Det var bare ganske alminnelige oppdrag. Det sies om ham at han øste vann over hendene til Elia, hans læremester. Han var villig til å gjøre hva som helst som Gud bad ham om, og i alt hva han foretok seg, lærte han ydmykhet og tjenersinn. Som profetens personlige ledsager fortsatte han å være tro i de små ting, samtidig som han hver dag med stadig større styrke og målbevissthet helliget seg til den gjerning Gud hadde gitt ham. AoO3 92.1
Elisja ble ikke spart for fristelser etter at han hadde sluttet seg til Elia. Han ble utsatt for mangfoldige prø-ver, men i enhver krisesituasjon satte han sin lit til Gud. Han ble fristet til å tenke på hjemmet som han hadde for-latt, men han gav ikke etter for denne fristelsen. Da han først hadde lagt hånden på plogen, var han fast be-stemt på ikke å vende tilbake, og han var tro mot sitt kall under alle prøver. AoO3 92.2
Tjenesten for Gud omfatter langt mer enn å forkynne hans ord. Den be-står i å lære opp unge mennesker, på samme måten som Elia lærte opp Eli-sja,’ og ta dem fra deres vanlige arbeid og gi dem et ansvar i Guds verk. Det er beskjedne oppgaver til å begynne med, men etter hvert som de vokser i styrke og erfaring, får de større an-svar. Blant evangeliets tjenere finnes det troens og bønnens menn, slike som kan si: «Det som var fra begyn-nelsen, det har vi hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hen-der tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. Og livet ble åpenbaret, vi har sett det og vitner om det og for-kynner dere det evige liv.» 3 Unge, uerfarne personer bør opplæres ved å arbeide sammen med disse erfarne Guds tjenere. Slik vil de lære å bære byrder. AoO3 92.3
De som på denne måten er opptatt med å utdanne unge mennesker, utfører en høyverdig gjerning. Herren samarbeider med dem. De unge som er blitt kalt til å gå inn i Herrens tjeneste, og som har den forrett å samarbeide med gudfryktige forkynnere, bor gjøre mest mulig ut av anledningene. Gud har hedret dem ved å velge dem til å arbeide for ham, og har plassert dem der de kan bli mer dugelige til gjerningen. De bør derfor være ydmyke, trofaste, lydige og villige til å ofre. Hvis de villig lar seg veilede av Gud, og om de gjør det han påbyr og lar hans tjenere være deres rådgivere, vil de utvikle seg til rettskafne, prin-sippfaste og pålitelige personer som Gud kan betro et ansvar. AoO3 92.4
Når det rene evangelium blir for-kynt, vil mennesker bli kalt fra plo-gen og fra ulike oppgaver i forret-ningslivet der man hovedsakelig er opptatt med tankearbeid, for å bli opplært sammen med erfarne misjonsarbeidere. Elter hvert som de lærer A arbeide effektivt, vil de forkynne sannheten med kraft. Gud vil gripe inn så fjell av vanskeligheter vil bli ryddet av veien og kastet i havet. Da vil menneskene hore og forstå det budskapet som betyr så mye for dem. De vil bli klar over hva som er sannhet. Guds verk vil stadig gå frem inntil hele jorden er blitt advart, og da skal enden komme. AoO3 92.5
Elia og Elisja arbeidet sammen i mange år etter at Elisja var blitt kalt til profetgjerningen. For hver dag som gikk, ble Elisja stadig bedre skikket til sin gjerning. Gud hadde brukt Elia til å bekjempe de største onder. Avgudsdyrkelsen som med støtte av Akab og den hedenske Jesabel, hadde ført hele folket på villspor, hadde fått et grunnskudd. Ba’als profeter var blitt utryddet. Dette hadde satt sitt preg på hele folket, og mange hadde på ny begynt å tjene Gud. Ved å undervise folket omhyggelig og tålmodig skulle Elisja som Elias arvtager prøve å lede Israel frem på de rette stier. Ved sitt samarbeid med Elia, som var den største profeten siden Moses, ble han forberedt til den gjerning som han snart skulle være alene om. AoO3 93.1
Mens de arbeidet sammen, fikk Elia fra tid til annen pålegg om å gå hardt i rette med grove synder. Da den onde Akab tok vingården som tilhørte Nabot, var det Elia som forkynte dommen over ham og hele hans familie. Og da Akasja, etter at hans far Akab var død, forkastet den levende Gud og vendte seg til Ba’al-Scbub, var det igjen Elia som kom med kraftige protester. AoO3 93.2