Alfa og Omega 3

Hviledagen i fokus

I den kristne tidsalder har den store fienden av menneskenes lykke rettet sine spesielle angrep på hviledagen som er omtalt i det fjerde bud. Satan sier: Jeg vil motarbeide Guds planer. Jeg vil gi mine etterfølgere makt til å fjerne Guds minnesmerke, sabbaten, den sjuende dag. På den måten vil jeg vise verden at den dagen som Gud velsignet og lyste hellig, er blitt for-andret. Den dagen skal ikke leve videre i menneskenes sinn. Jeg vil tilintetgjøre minnet om den. I stedet vil jeg innstifte en dag som ikke bærer Guds signatur og som ikke kan være et tegn mellom Gud og hans folk. Jeg vil få dem som anerkjenner denne dagen, til å prege den med den hellighet som Gud la i den sjuende dag. AoO3 69.4

Jeg vil opphøye meg selv gjennom min viseregent. Den første ukedagen skal forherliges, og den protestantiske verden vil godta den falske hviledagen som ekte. Ved at folk ignorerer den hviledagen Gud har innstiftet, vil jeg bringe hans lov i vanry. Jeg vil at uttrykket: «Et tegn på pakten mellom meg og dere fra slekt til slekt» skal gjelde min hviledag. AoO3 69.5

Slik blir verden min. Jeg blir jor-dens hersker, verdens fyrste. Jeg vil påvirke de menneskene jeg har i min makt, på en slik måte at Guds hvile-dag kommer i vanry. Et tegn? Jeg vil gjøre helligholdelsen av den sjuende dag til et tegn på illojalitet mot dc of-fentlige myndigheter. Det vil bli iverksatt så strenge lover at folk ikke tør holde den sjuende dag hellig. Av frykt for ikke å kunne skaffe seg mat og klær vil de overtre Guds lov sam-men med alle andre mennesker. Jeg får full kontroll over verden. AoO3 70.1

Ved å innføre en falsk hviledag hadde fienden til hensikt å endre «ti-der og lover». Men har han virkelig lykkes i å forandre Guds lov? Herren selv gir svaret. Han som i går og i dag er den samme, ja til evig tid, har sagt om den sjuende dag: «Sabbaten er et tegn på pakten mellom meg og dere fra slekt til slekt.» «Den skal være et tegn på pakten mellom meg og israe-littene til evig tid.» ⁹ AoO3 70.2

Veiskiltet er blitt snudd og peker i gal retning, men Gud har ikke forand-ret seg. Han er fremdeles Israels vel-dige Gud. «Se, folkene er som en dråpe i et spann, som støvgrann på vektskål er de å regne; selv kystene veier ikke mer enn støv. Libanon har ikke brensel nok og ikke nok dyr til brennoffer. For Herren er alle folk som ingen ting, de gjelder ikke det grann for ham.» ¹⁰ Han holder like strengt på sin lov nå som på Akabs og Elias tid. AoO3 70.3

Klen denne loven er feid til side. Verden gjør åpent opprør mot Gud. Dette er i sannhet en gjenstridig generasjon, preget av utakknemlighet, formalisme, hykleri, stolthet og fra-fall. Menneskene neglisjerer Bibelen og forakter sannhet. Jesus er vitne til at hans lov blir forkastet, hans kjær-lighet avvist, og hans sendebud blir behandlet med likegyldighet. Han har talt gjennom sin godhet og barm-hjertighet, men menneskene har ikke brydd seg. Han har talt gjennom ad-varsler, men menneskene har ikke gitt akt på dem. Menneskesjelens tempelforgårder er gjort om til markeds-plasser. Selviskhet, misunnelse, stolt-het og ondskap har gode vekstvilkår. AoO3 70.4

Mange mennesker har ingen beten-keligheter med å harselere over Guds ord. De gjør narr av dem som tar det bokstavelig. Det er en stadig økende forakt for lov og orden, som kan føres direkte tilbake til overtredelsen av Guds klare bud. Når menneskene for-later lydighetens vei, resulterer det i kriminalitet. Man behøver bare å tenke på de elendige forhold blant de store masser som tilber i avgudstemplene og forgjeves søker etter fred og lykke. AoO3 70.5

Nesten overalt blir sabbatsbudet tilsidesatt. På en freidig og skamlos måte blir det vedtatt lover til vern om den første ukedagens angivelige hel-lighet, samtidig som man legaliserer alkoholomsetning. Folk gjor seg visere enn Guds ord og prøver å tvinge menneskers samvittighet, samtidig som de godkjenner et onde som forsimpler og ødelegger de menneskene som er skapt i Guds bilde. Satan selv står bak en slik lovgivning. Han vet godt at de som setter menneskelige lover over de guddommelige, er under Guds forbannelse, og han gjør alt som står i hans makt for å lede mennesker inn på den brede veien som ender i ruin. AoO3 70.6

Menneskelige idéer og ordninger er blitt opphøyet så lenge at praktisk talt hele verden tilber avguder. Han som har prøvd å forandre Guds lov, be-nytter ethvert tenkelig knep for å få mennesker til å gjøre front mot Gud og mot det symbolet som kjennetegner de rettferdige. Men Herren vil ikke tillate i all fremtid at mennesker overtrer og forakter hans lov ustraffet. Tiden vil komme da man opplever sannheten i profetens ord: «Sine stolte øyne må mannen slå ned, menneskenes hovmod skal bøyes, Herren alene er høy den dagen.» ¹¹ AoO3 71.1

Mennesker kan være skeptiske og håne og fornekte kravene i Guds lov. Verdslighetens ånd kan smitte de mange og beherske de få. Guds verk holder kanskje stand utelukkende på grunn av stor innsats og stadige ofre, men til slutt vil sannheten likevel opp-nå en strålende seier. AoO3 71.2