Alfa og Omega 3

En lojalitetsprøve

Gjennom Moses sa Herren til isra-elittene: «Mine sabbatsdager skal dere holde; for sabbaten er et tegn på pak-ten mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at det er jeg, Herren, som helliger dere. Dere skal holde sabbaten; den skal være hellig for dere. Den som vanhelliger sabbaten, må dø. Hver den som gjør noe arbeid på den, han skal utryddes av sitt folk— Israelittene skal gi akt på sabbaten, så de holder den i slekt etter slekt. Det skal være en evig pakt. Den skal være et tegn på pakten mellom meg og israelittene til evig tid. For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, men den sjuende dagen hvilte han og holdt seg i ro.» ² AoO3 67.4

Her sier Herren klart og tydelig at det er lydighetens vei som fører til Guds rike, men «syndens menneske» har snudd veiskiltet så det peker i gal retning. Han har innført en falsk hvi-ledag og fått mennesker til å tro at de etterlever Skaperens bud ved å hvile på den dagen. AoO3 68.1

Gud har sagt at den sjuende dag er sabbat for Herren. Da himmelen og jorden var skapt, satte han denne dagen til side til minne om skaperverket. «Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette. Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig.» ³ AoO3 68.2

Da Guds folk drog ut fra Egypt, ble de på en spesiell måte gjort oppmerk-somme på sabbaten. Mens de var slaver, forsøkte fogdene å tvinge dem til å arbeide på sabbaten ved å øke den ukentlige arbeidsmengde. Gang på gang ble kravene til arbeidsinnsats skjerpet og gjort vanskeligere. Men israelittene ble utfridd fra slaveriet og ført til et sted der de i fred og ro kunne praktisere alle Guds bud. På Sinai ble Guds lov forkynt, og Moses fikk en kopi av den på to steintavler, «skrevet på med Guds finger». ⁴ I de nærmere førti år under ørkenvandringen ble is-raelittene til stadighet minnet om Guds hviledag. Det skjedde på den måten at det ikke falt manna fra himmelen på den sjuende dagen, mens den dobbelte porsjon som falt på bcredelsesdagcn, holdt seg friskt ved et mirakel. AoO3 68.3

Før israelittene drog inn i løftets land, oppfordret Moses dem til å «gi akt på hviledagen og holde den hel-lig». ⁵ Guds hensikt var at Israel trofast skulle holde sabbaten hellig, for at de hele tiden skulle bli minnet om sitt ansvar overfor ham som var deres skaper og gjenløser. Så lenge de holdt sabbaten på rett måte, ville avguds-dyrkelse være umulig, men hvis dette bud i loven ble tilsidesatt som ufor-pliktende, ville menneskene glemme Skaperen og dyrke andre guder. AoO3 68.4

«Jeg gav dem også mine hviledager; de skulle være tegn på pakten mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er Herren som helliger dem.» «De ringeaktet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter. Mine hviledager vanhelliget de; for i sitt hjerte holdt de seg til sine avguder.» Da Gud appellerte til dem om å komme tilbake til ham, gjorde han dem igjen oppmerksomme på betydningen av å holde sabbaten hellig. «Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrifter, ta vare på mine lover og lev etter dem! Hold mine hviledager hellige! De skal være et tegn på pakten mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud.» Da Herren gjorde Juda-folket oppmerksom på de synder som var årsaken til at de til slutt ble fort i fangenskap i Babylo-nia, sa han: «Mine hviledager vanhelliger du.» «Så lot jeg min vrede gå ut over dem, gjorde ende på dem med min brennende harme. Jeg lot deres gjeminger ramme deni selv.» ⁶ AoO3 68.5

Under gjenoppbyggingen av Jerusalem på Nehemjas tid ble sabbats-overtredelse mott med denne skarpe utfordring: «Var det ikke fordi fedrene deres gjorde slikt, at vår Gud forte all denne ulykken over oss og denne byen? Og nå øker dere Guds vrede mot Israel ved å vanhellige sabbaten.» ⁷ AoO3 69.1

Da Kristus var på jorden, la han vekt på gyldigheten av sabbatsbudet. I hele sin undervisning viste han ærbødighet for den ordning han selv hadde innført. På hans tid var sabbaten blitt forvrengt i den grad at den snarere avspeilte egenkjærlige og tyranniske menneskers karakter enn Guds vesen. Kristus avviste den falske læren som var innført av mennesker som hevdet at de kjente Gud. Selv om han ble utsatt for uforsonlig fiendskap fra rabbinerne, rettet han seg ikke på noen måte etter deres krav, men holdt sabbaten i samsvar med Guds lov. AoO3 69.2

På en utvetydig måte viste han sin ærbødighet for Guds lov. «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå—før alt er skjedd. Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket.»⁸ AoO3 69.3