Alfa og Omega 3

To riker — ett folk

I tre år prøvde Rehabeam å dra nytte av den sørgelige erfaring han hadde i begynnelsen av sin regjeringstid, og han lyktes. Mange av byene i Juda bygde han om til festningsverker, og han gjorde festningene sterke, innsatte kommandanter i dem og forsynte dem med lager av mat, olje og vin. Han la an på å gjøre disse festningsverkene «meget sterke». Hemmeligheten med Juda-rikets blomstring i begynnelsen av Rehabeams regjering hadde ikke sammenheng med disse tiltak. Årsaken til dets gunstige stilling var at de anerkjente Gud som sin øverste leder. Mange gudfryktige menn fra Nordriket sluttet seg til dem. Folk fra alle Israels stammer som la vinn på å søke Herren, Israels Gud, fulgte prestene og levittene; de kom til Jerusalem for å ofre til Her-ren, sine fedres Gud. De styrket kongedømmet i Juda og sikret riket for Rehabeam, Salomos sønn, i tre år. For så lenge fulgte de i Davids og Salomos spor. AoO3 13.5

Hvis Rehabeam hadde fortsatt i dette sporet, kunne han langt på vei ha rådet bot på de feilgrep som han hadde begått, og gjenskapt tilliten til at han kunne styre på en forstandig måte. Men Skriften forteller at Salo-mos etterfølger ikke øvde noen sterk innflytelse for å øke troskapen mot Gud. Av naturen var han sta, selvsik-ker og egenrådig, og han hadde hang til avgudsdyrkelse. Men hvis han had-de hatt ubetinget tillit til Gud, kunne han ha utviklet karakterstyrke, en fast tro og lojalitet mot Guds krav. AoO3 14.1

Etter som tiden gikk, satte Rehabe-am mer og mer sin lit til sin konge-makt og til festningsverkene han had-de bygd. Gradvis gav han etter for sine nedarvede svakheter og gikk til slutt helt og fullt inn for avgudsdyr-kelsen. Men da hans kongedømme var sikret, og han var blitt mektig, vendte han seg bort fra Herrens lov, «og hele Israel med ham». AoO3 14.2

Så sørgelige og uttrykksfulle disse ordene er: «... og hele Israel med ham». Det folket som Gud hadde satt til å være et lys for nabofolkene, vendte ryggen til ham som var kildentil deres styrke, og la an på å bli lik de andre folkeslagene. Det gikk med Rehabeam som det hadde gått med Salomo — kongens dårlige eksempel førte mange på avveier. AoO3 14.3

Det samme er tilfelle i større eller mindre grad også i dag. Når et menneske gjør det som er ondt, er den dårlige innflytelsen ikke begrenset bare til denne personen. Ingen lever for seg selv, og ingen går alene i fortapelsen. Den enkeltes liv er enten et lys som gjør veien klarere og lettere for andre, eller det er som en mørk, dyster skygge som gjør andre fortvilt og ulykkelig. Enten leder vi andre oppover til lykke og evig liv, eller nedover til sorg og evig død. Hvis våre handlinger bi-drar til å styrke eller tvinge frem det onde hos våre medmennesker, har vi del i deres synd. AoO3 14.4

Gud unnlot ikke å straffe Judakongen for hans frafall. Så hendte det i Rehabeams femte regjeringsår at Sjisjak, kongen i Egypt, gjorde en hærferd mot Jerusalem; for innbyg-gerne der hadde vært troløse mot Herren. Han kom med tolv hundre stridsvogner og seksti tusen hestfolk og en talløs hær som fulgte ham fra Egypt. Han erobret de befestede byene i Juda og kom like til Jerusalem. Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og stormennene i Juda, som var samlet i Jerusalem av frykt for Sjisjak. Han sa til dem: «Så sier Herren: Dere har vendt dere bort fra meg. Derfor vender jeg meg også fra dere og overgir dere til Sjisjak.» AoO3 14.5

Folket hadde enda ikke gått så langt i sitt frafall at dc avviste straffcdommcnc fra Oud. De var klar over at Gud hadde en finger med i de tapene de var utsatt for da Sjisjak gjorde invasjon i landet, og ydmyket seg for en tid. «Herren er rettferdig,» sa de. AoO3 14.6