Alfa og Omega 3

Mot en lykkelig fremtid

Profeten ser at de som har seiret over synden og graven, står lykkelige sammen med sin skaper og samtaler uhindret med ham, slik mennesket samtalte med Gud i begynnelsen. «Gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper!» sier Herren. «For jeg skaper Jerusalem om til en jublende by, og de som bor der, vil jeg gjøre til et lykkelig folk. Jeg vil fryde meg over Jerusalem og glede meg over mitt folk. Aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik i byen.» «Ingen borger skal si: «Jeg er syk.» De som bor der, har fått sine synder tilgitt.» ¹⁸ AoO3 394.3

«For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper. Den glødende sand blir til sivgrodd sjø, det tørstende land til vannrike kilder.» «Istedenfor tornekratt skal det vokse sypresser, og myrter istedenfor nesler.» «Og der skal det være en kongsvei, Den hellige vei skal den kalles. Ingen uren skal ferdes på den, den skal være en pilegrimsvei for Guds folk; selv ikke dårer skal gå seg vill.» ¹⁹ AoO3 394.4

«Tal vennlig til Jerusalem, og rop ut til henne at hennes strid er endt og hennes skyld betalt, at hun har fått fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder.» ²⁰ AoO3 394.5

Idet profeten ser de frelste i Guds by, der de er fri for synd og alle spor etter forbannelsen, utbryter han i begeistring: «Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle dere som har henne kjær!» «Ingen skal høre mer om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle dine murer Frelse og dine porter Lovsang. Da trenger du ikke mer solens lys om dagen, eller månens lys om natten. For Herren skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet. Din sol skal ikke mer gå ned, din måne skal aldri avta. For Herren skal være ditt lys for evig. Dine sørgedager er til ende. I ditt folk skal det bare være rettferdige, de skal eie landet til evig tid. De er en plante i min hage, et verk jeg har gjort til min ære.» ²¹ AoO3 394.6

Profeten hørte lyden av musikk og sang der — en musikk og sang som ingen dødelige mennesker, uten i guddommelige syner, har hørt eller kunnet forestille seg. «De som Herren har løst ut, vender nå tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal møte dem, sorg og sukk må rømme.» «Der skal være fryd og glede, takkesang og strengespill.» «Men noen stemmer i og jubler over Herrens velde.» ²² AoO3 395.1

På den nye jord vil de frelste være opptatt med de samme sysler og at-spredelser som gjorde Adam og Eva så lykkelige i begynnelsen. Livet vil arte seg som i Edens hage, og menneskene skal sysle med ting i hagen og ute på marken. «De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise. De som hører til mitt folk, skal bli like gamle som trærne; de som j eg har utvalgt, skal få nyte frukten av sitt arbeid.» ²³ AoO3 395.2

Der vil enhver evne bli utviklet, ethvert anlegg bli styrket. De meststorslåtte planer vil bli gjennomført, de høyeste mål bli nådd og de største ønsker bli virkeliggjort. Men alltid vil det være nye høyder å bestige, nye under å glede seg over, nye sannheter å tilegne seg og nye emner å trenge inn i. Hele tiden vil det være noe nytt som opptar kroppens, sjelens og åndens krefter. AoO3 395.3

De profetene som fikk se disse storslåtte scener, lengtet etter å kunne forstå den fulle betydning av alt sammen, og de grunnet og gransket. «De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli.... Det ble da åpenbaret for dem at det ikke var seg selv de tjente med sitt budskap, men dere. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd.» ²⁴ AoO3 395.4

Skildringene av disse fremtidige begivenheter har den største betydning og interesse for oss som står like foran oppfyllelsen av dem. Det er begivenheter som Guds folk har vært opptatt av og ventet på, lengtet etter og bedt om helt fra den dagen da våre første foreldre måtte forlate Edens hage. AoO3 395.5

Ennå ferdes vi blant skyggene her nede og er omgitt av jordlivets ufred. Men snart vil vår frelser komme for å utfri oss og gi oss hvile. I mellomtiden må vi feste troens blikk på den herlige fremtid som Gud har gitt oss et glimt av. Han som døde for verdens synd, åpner Paradisets porter på vidt gap for alle som tror på ham. Snart er kampen slutt og seieren vunnet. Snart skal vi se ham som hele vårt håp om evig liv er knyttet til. AoO3 395.6

1 hans nærhet vil prøver og lidelser i dette liv bli som ingenting. «Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer.» «Kast ikke fra dere frimodigheten! For den gir stor lønn. Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjore Guds vilje og vinne det som er lovt. For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge.» «Men Israel skal finne frelse hos Herren, en evig frelse skal det være. Dere skal aldri bli til spott og skam.» ²⁵ AoO3 396.1

Se opp, se opp, og bli stadig sterkere i troen! La denne troen lede deg på den smale veien som fører gjennom portene til Guds by og det evige liv — den evige, endeløse fremtid som er i vente for de frelste. «Vær da tålmodige, brødre, inntil Herren kommer. En bonde venter på jordens dyrebare grøde; han må ha tålmodighet til både høstregnet og vårregnet har falt. Så må også dere være tålmodige og ved godt mot, for Herrens komme er nær.» ²⁶ AoO3 396.2

De frelste vil ikke kjenne noen annen lov enn himmelens lov. De utgjør én stor, lykkelig familie som holder sammen og er fylt av lovprisning og takk. Når denne herlighet opprinner, vil alle morgenstjerner juble og alle Guds sønner rope av fryd mens Gud og Kristus sammen kunngjør: Synden skal ikke være mer, og heller ingen død. AoO3 396.3

«På nymånedagen fra måned til måned, på sabbatsdagen fra uke til uke skal alle mennesker komme, bøye seg og tilbe for mitt åsyn, lyder ordet fra Herren.» «Herrens herlighet skal åpenbares, alle mennesker skal se det.» «For likesom jorden lar spirene vokse, som en hage lar vekstene gro, slik skal Herren vår Gud Ia rettferdighet spire fram og lovsang lyde for alle folkeslag.» «Den dagen skal Herren, Allhærs Gud, bli en fager krans og en strålende krone for resten av sitt folk.» ²⁷ AoO3 396.4

«Herren skal trøste Sion, trøste alle øde steder i landet. Han gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik Herrens hage.» «Libanons herlighet får den i gave, Karmels og Sarons prakt.» «Du skal ikke lenger kalles «Den forlatte», og ditt land skal ikke mer hete «ørken». Men du skal kalles «Min kjæreste» Som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud ha sin glede i deg,» ²⁸ AoO3 396.5