Alfa og Omega 3

Den endelige seier

Kledd i Kristi rettferds rustning skal menigheten dra ut i sluttkampen. «Fager som fullmånen, klar som solen og skremmende som en hær under banner» skal den gå seirende ut i verden. Den mørkeste tid i menighetens kamp mot ondskapens makter inntreffer like før den endelige utfrielsen. Men den som setter sin lit til Gud, trenger ikke å frykte. «Når voldsmenn fnyser, er det som regnskyll mot muren,» men Gud er som «et ly mot regnskyll» for sin menighet. ⁷ AoO3 392.5

Bare de rettferdige har fått Guds løfte om utfrielse på den dagen. «På Sion blir synderne slått av redsel, de gudløse gripes av angst: «Hvem av oss kan holde seg nær den fortærende ild, hvem kan bo ved de evige flammer?» «Den som ferdes i rettferd og taler det som er rett, som avviser vinning vunnet ved vold, som vifter med hånden for å vise at han ikke tar imot bestikkelser, stopper ørene til for all tale om bloddåd, og lukker sine øyne for det som er ondt, han får bo på høye steder, med bratte fjell som tilfluktssted; han får sitt brød og mangler ikke vann.»» ⁸ AoO3 392.6

Slik lyder Herrens ord til hans trofaste folk: «Gå inn i kamrene dine, mitt folk, lukk dørene etter deg! Hold deg skjult en liten stund, til vreden er gått over! Se, Herren går ut fra sin bolig; han vil straffe dem som bor på jorden, for deres synd og skyld.» ⁹ AoO3 393.1

Når Herrens inspirerte budbærere så den store dommedagen, fikk de et glimt av den redsel som vil gripe dem som ikke er beredt til å møte Herren med fred. «Se, Herren gjør jorden øde og forlatt, snur om på dens overflate og sprer dem som bor på den Jorden er blitt vanhelliget av dem som bor på den; for de har overtrådt lover, satt forskrifter til side og brutt den evige pakt. Derfor skal forbannelse fortære hele jorden; de som bor på den, må bøte for sin skyld.... Det er slutt på trommenes lystige klang, slutt på støy og jubelrop, lyrens glade toner har stilnet.» ¹⁰ AoO3 393.2

«Ve oss, for en dag! Ja, nær er Herrens dag. Den kommer med ødeleggelse fra Den Allmektige. ... Såkornet i jorden er tørket inn. Bingene er ødelagt, låvene revet, for kornet er blitt borte. Hvor buskapen rauter! Bølinger streifer omkring, for de har ikke beite. Selv saueflokkene må lide.» «Vintreet tørket, fikentreet visnet. Granatepletre, palme og apal, hvert tre på marken er tørket bort; all glede er blitt borte blant menneskene.» ¹¹ AoO3 393.3

«Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte. Å, mitt hjertes vegger!» utbryter Jeremia idet han betrakter ødeleggelsen under den siste fase av jordens historie. «Mitt hjerte stønner, jeg kan ikke tie. Jeg hører lyden av horn og hærrop. Sammenbrudd på sammenbrudd blir meldt, ja, hele landet er herjet.» ¹² AoO3 393.4

Jesaja sier om Guds vredesdag: «Da blir mannens stolthet bøyd og hovmodige mennesker ydmyket. Herren alene er høy den dagen. Og med avgudene er det ute for alltid. Den dagen skal menneskene kaste fra seg avgudene av sølv og gull, som de har laget seg og tilber, kaste dem til moldvarp og flaggermus, og komme seg inn i fjellhuler og gjemme seg i bergkløfter for Herren som vekker redsel, for hans storhet og velde, når han reiser seg og slår jorden med skrekk.» ¹³ AoO3 393.5

Jeremia sier om den tiden da menneskets stolthet skal bøyes:«Jeg så på jorden — den var øde og tom, og på himmelen — dens lys var borte. Jeg så på fjellene — de skalv, og alle haugene bevet. Jeg så — det fantes ikke et menneske, og alle fugler under himmelen var fløyet. Jeg så — det fruktbare land var blitt ørken, og alle byene var revet ned.» «Ja, stor er denne dagen, dens like finnes ikke. Det blir en trengselstid for Jakob, men han skal berges ut av den.» ¹⁴ AoO3 393.6

Vredens dag for Guds fiender er utfrielsens dag for hans menighet, Profeten utbryter: «Styrk de slappe hender, gi kraft til de vaklende knær! Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud. Nå kommer han for å straffe, Gud vil gjøre gjengjeld. Han kommer selv og f reiser dere.» » Han skal oppsluke døden for evig. Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Fra hele jorden skal han ta bort den skjensel hans folk lider. For Herren har talt.» ¹⁵ AoO3 393.7

Idet profeten ser herlighetens Herre komme ned fra himmelen med alle de hellige englene for å hente sine trofaste fra alle folkeslag, hører han at de bryter ut i jubelropet: «Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, og han frelste oss; dette er Herren som vi satte vårt håp til. La oss juble og glede oss over hans frelse!» ¹⁶ AoO3 394.1

Guds Sønns røst kaller de døde hellige til live. Idet profeten ser dem komme ut fra dødens fengsel, utbryter han: «Dine døde skal bli levende, de døde legemer som tilhører meg, de skal stå opp. Våkn opp og rop av fryd, dere som bor i støvet! For din dugg er en lysende dugg, og jorden gir døde tilbake til livet.» «Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. » ¹⁷ AoO3 394.2