Alfa og Omega 3

Vanhellige giftermål

Nehemja rettet igjen oppmerksomheten mot den faren som truet Israel på grunn av inngifte med avgudsdyrkere og deres samkvem med dem. Han skriver: «På den tiden så jeg også at noen jøder hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. Halvparten av barna deres snakket Asjdod-mål eller språket til et av de andre folkene; de kunne ikke snakke judeisk.» AoO3 364.1

Disse ulovlige forbindelsene skapte stor forvirring blant israelittene, for noen av dem som var involvert, var fremtredende personer som folket skulle kunne se opp til og få råd og veiledning fra. Nehemja forutså hvilke ulykkelige følger dette ville få for hele folket hvis det fikk lov å fortsette, og han gikk kraftig i rette med dem som hadde forbrutt seg. AoO3 364.2

Han henviste til kong Salomo og minnet folket om at han ikke hadde hatt sin likemann blant noe folk, fordi Gud gav ham så stor visdom. Likevel hadde kvinner som var avgudsdyrkere, fått ham til å forkaste Gud, og hans eksempel hadde fordervet hele Israel. Nehemja sa strengt til dem: «Skal det nå sies om dere også at dere gjør den store synd å svike vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?» AoO3 364.3

Da han Ia frem for dem Guds påbud og advarsler og de fryktelige straffedommer som hadde rammet Israel i fortiden på grunn av denne synden, våknet deres samvittighet. Det ble satt i gang en reformasjon som resulterte i at straffedommen ble avverget, og at de i stedet fikk oppleve Guds velsignelse. AoO3 364.4

Noen blant presteskapet gikk i forbønn for sine hedenske koner og fremholdt at de ikke kunne få seg til å skille seg fra dem. Men det ble ikke gjort forskjell og ikke tatt hensyn til rang eller posisjon. De av prestene og lederne som nektet å bryte forbindelsen med avgudsdyrkerne, ble øyeblikkelig fjernet fra Herrens tjeneste. En sønnesønn av øverstepresten som hadde giftet seg med en datter av den beryktede Sanballat, ble ikke bare fjernet fra tempeltjenesten, men ble uten videre utelukket fra Israel. Nehemja bad: «Min Gud, kom i hu hva de har gjort! De har vanæret prestestanden og prestenes og levittenes pakt.» AoO3 364.5

Først i evigheten vil det vise seg hvor stor sjelekval denne nødvendige strenghet påførte Guds trofaste tjener. Hele tiden måtte han kjempe mot sine motstandere, og bare ved faste, ydmykhet og bønn var det mulig å vinne frem. AoO3 364.6

Mange som hadde giftet seg med avgudsdyrkere, valgte å gå i landflyktighet sammen med dem. Disse sluttet seg nå til samaritanerne. Det samme gjorde de som var blitt utelukket fra Israel. Det gjorde også noen av dem som hadde hatt fremtredende posisjoncr i Guds verk, og etler hvert gjorde også de felles sak med samaritanerne. For å styrke denne alliansen lovte samaritanerne å innrette seg mer etter jødenes tro og skikkcr. Disse overløperne, som ønsket å overgå sine tidligere landsmenn, bygde et tempel på fjellet Garisim som et motstykke til Guds hus i Jerusalem. Deres religion har alltid vært en blanding av judaisme og hedenskap, og fra slekt til slekt har deres krav på å være Guds folk ført til splittelse, rivalisering og fiendskap mellom de to folkene. AoO3 364.7