Alfa og Omega 3

52—En nødvendig reformasjon

Juda-folket hadde gitt offentlig til kjenne at de forpliktet seg til å etterleve Guds lov. Men da Esra og Nehemja for en tid var borte fra dem, var det mange som forlot Herren. Nehemja hadde reist tilbake til Persia. AoO3 362.1

Mens han var borte fra Jerusalem, snek det seg inn onde tendenser som truet med å forderve hele folket. Ikke nok med at avgudsdyrkere fikk innpass i byen, men de brakte urenhet inn i selve templet ved sitt nærvasr der. Øverstepresten Eljasjib og ammonitten Tobia, Israels bitreste fiende, var blitt venner etter inngifte mellom familiene. På grunn av denne vanhellige forbindelsen hadde Eljasjib latt Tobia få bo i et av rommene i templet der man tidligere pleide å oppbevare tiende og gaver fra folket. AoO3 362.2

Gjennom Moses hadde Gud sagt at ammonittene og moabittene for alltid skulle være utestengt fra hans menighet på grunn av deres grusomhet og forræderi mot Israel. ¹ åpenlys tross mot dette hadde øverstepresten fjernet offergavene som ble oppbevart i dette rommet i templet, for å gi plass til en person fra et folk som var lukket ute fra Israel. En større hån mot Gud kunne knapt bli vist enn at det ble gjort slik ære på denne fienden av Gud og hans sak. AoO3 362.3