Alfa og Omega 3

Esra underviser folket

Men til og med her var Israels synd merkbar. Fordi mange hadde giftet seg med slike som tilhørte andre folkeslag, var det hebraiske språket blitt forvrengt, og de som talte, måtte gjøre seg ekstra flid når de forklarte loven, så alle kunne forstå det som ble sagt. Noen av prestene og levittene hjalp Esra med å forklare innholdet i loven. «De leste opp av Guds lovbok, stykke for stykke, og tolket det som ble lest, så folket skjønte det.» AoO3 358.3

«Hele folket lyttet oppmerksomt til det som stod i lovboken. De lyttet ivrig og ærbødig til det som Gud hadde talt. Etter hvert som loven ble forklart, ble de overbevist om sin synd, og de begynte å sørge på grunn av sine overtredelser. Men dette var en høytidsfest, en gledens dag, en hellig sammenkomst, og Herren hadde pålagt folket å feire denne dagen med jubel og glede. Derfor ble israelittene oppfordret til å beherske sin sorg og til å glede seg over Guds store nåde mot dem. AoO3 358.4

«Denne dagen er helliget Herren deres Gud,» sa Nehemja. «Dere skal ikke sørge og gråte! ... Gå nå hjem, spis festkost og drikk søt vin! Send også noe av det til dem som ingen dekker bord for. Denne dagen er jo viet til vår Herre. Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke.» AoO3 358.5

Tidlig på dagen var det gudstjeneste. Resten av tiden gikk med til å takke Gud for hans velsignelser og til å glede seg over de rike gavene han hadde gitt dem. De delte også med de fattige som ikke hadde noe. Det var stor glede fordi de hadde fått høre loven lest og fått den forklart. AoO3 359.1

Dagen etter fortsatte de med å lese og forklare loven. Og på den fastsatte tiden — den tiende dag i den sjuende måned — foregikk den høytidelige tjenesten på den store soningsdagen slik Gud hadde bestemt. AoO3 359.2

Fra den 15. til den 22. dagen i samme måned feiret folket og lederne igjen løvhyttefesten. I alle byene og i Jerusalem skulle de kunngjøre: «Gå opp i fjellet og hent løv av edle og ville oliventrær, av myrter, palmer og andre løvrike trær og lag hytter, slik det står skrevet!» Da gikk folket av sted og hentet løv, og de laget seg hytter, hver på sitt tak eller på sitt tun. Det samme gjorde de i forgårdene til Guds hus Og de var jublende glade. Dag etter dag leste Esra opp av Guds lovbok, fra den første til den siste dagen.» AoO3 360.1

Da folket dag etter dag lyttet til at loven ble lest for dem, ble de overbevist om sin egen synd og om de synder som var begått i tidligere slektledd. De innså at det var på grunn av deres frafall fra Gud at han hadde fjernet sin beskyttelse fra dem, så Abrahams etterkommere var blitt bortført til fremmede land. Nå bestemte de seg for å be Gud om nåde, og de forpliktet seg til å leve etter hans bud. Før de tok del i denne høytidelige gudstjenesten som fant sted på den andre dagen etter løvhyttefesten, skilte de lag med hedningene som bodde blant dem. AoO3 360.2

Idet folket bøyde seg for Herren, bekjente sin synd og bad om nåde, oppmuntret lederne dem til å stole på at Gud hørte deres bønner, slik han hadde lovt. Det var ikke nok at de sørget, gråt og angret. De måtte også tro at Gud tilgav dem. De måtte vise sin tro ved å minnes hans velgjerninger og takke ham for hans godhet. De som underviste, utbrøt: «Stå opp, pris Herren deres Gud, han som er f ra evighet til evighet!» AoO3 360.3

Deretter sang folkemengden som stod med hendene løftet mot himmelen: «Du alene er Herren. Du har skapt himmelen, den høye himmel og hele dens hær, jorden og alt som er på den, havet og alt som er i det. Du holder liv i alle ting, og himmelhæren tilber deg.» AoO3 360.4