Alfa og Omega 3

Herligheten som preget det nye templet

Kort etter ble det gjenreiste templet innviet. «Israelittene — prestene, levittene og alle de andre som var kommet hjem fra fangenskapet — holdt da høytid og innviet Guds hus med stor glede.» «Den fjortende dagen i den første måneden feiret de hjemkomne påske.» ⁵ AoO3 314.1

Det andre templet var ikke så praktfullt som det første. Heller ikke ble det helliget ved de samme synlige tegn på Guds nærvær ved innvielsen. Ingen overnaturlig kraft markerte innvielseshøytideligheten. Ingen sky av herlighet fylte den nye helligdommen. Ingen ild kom fra himmelen og fortærte offeret på alteret. Sjekina, herlighetsskyen, var ikke lenger synbar mellom kjerubene i Det aller hel-ligste. Paktkisten, soningsstedet og lovtavlene fantes ikke lenger. Ikke noe tegn fra himmelen gav svar på prestens spørsmål om Herrens vilje. AoO3 314.2

Likevel var det om denne bygningen Herren sa gjennom profeten Haggai: «Dette nye hus skal bli herligere enn det første.» «Jeg ryster alle folkeslag, så deres skatter kommer hit. Og jeg fyller dette hus med herlighet, sier Herren, Allhærs Gud.» ⁶ AoO3 314.3

I århundrer har bibelgranskere forsøkt å påvise hvordan Guds løfte til Haggai er blitt oppfylt. Men mange har blankt avvist tanken på at det skulle ligge noen spesiell betydning i at Jesus fra Nasaret, menneskehetens håp, helliget templet ved sitt personlige nærvær. Stolthet og vantro formørket deres sinn så de ikke forstod den virkelige mening med det profeten sa. AoO3 314.4

Det var ikke skyen av Herrens herlighet som fremhevet det andre templet, men at han som har «hele guddomsfylden legemlig» i seg, han som er Gud «åpenbart i menneskers skikkelse», var der. ⁷ Det eneste som utmerket det andre templet fremfor det første, var at Kristus fra tid til annen oppholdt seg der i egen person da han utførte sin gjerning på jorden. Alle slekters håp hadde i sannhet kommet til sitt tempel da Jesus fra Nasaret underviste og helbredet i de hellige forgårdene. AoO3 314.5