Alfa og Omega 3

217/280

Når fjell blir sletteland

Gjennom hele gudsfolkets historie har det tårnet seg opp veldige fjell av tilsynelatende uovervinnelige vanske-ligheter foran dem som gjerne ville gjøre Guds vilje. Herren lar slike hindringer komme for å prøve sitt folks tro. Når vi er vernet om på alle sider, bør vi mer enn noen gang stole på Gud og hans Ånds kraft. Når vi øver en levende tro, øker vår åndelige kraft, og tilliten til Gud blir styrket. På den måten blir sjelen uovervinnelig. På troens befaling forsvinner de hindringer som Satan legger i den kristnes vei, for himmelens krefter kommer til unnsetning. «Ingenting skal være umulig for dere.» 2 AoO3 313.1

Det er etter verdens vis å starte med pomp og prakt og store ord. Gud lar sannhetens og rettferdighetens sak begynne i det små og ende med en strålende seier. Somme tider øver han opp sine tjenere ved å la dem erfare skuffelser og tilsynelatende nederlag. Han vil at de skal lære å mestre vanskelighetene. AoO3 313.2

Ofte blir mennesker fristet til å gi opp når de møter problemer og hindringer. Men hvis de hele tiden stoler fullt og fast på Gud, vil han rydde veien for dem. De vil oppleve seier mens de kjemper mot vanskelighetene. Overfor Serubabels fryktløse mot og urokkelige tro vil de veldige fjell av vanskeligheter bli til sletteland. Han som har lagt grunnvollen, «skal også fullføre det». «Han skal føre toppsteinen fram, mens jubelropene lyder: «Nåde, nåde være med den!»» AoO3 313.3

Det var ikke menneskelige makter som opprettet Guds menighet, og de kan heller ikke tilintetgjøre den. Menigheten ble ikke grunnlagt på en klippe av menneskelig styrke, men på Jesus Kristus, tidsaldrenes klippe, «og dødsrikets porter skal ikke få makt over den». Guds verk er urokkelig, for han er selv med i det. Han sier til oss: «Sett ikke lit til stormenn.» «I stillhet og tillit skal deres styrke være.» 3 Guds store verk, som er grunnlagt på rettferdighetens evige prinsipper, vil aldri gå til grunne. Det vil gå fra seier til seier, «ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud». AoO3 313.4

Løftet som ble gitt: «Serubabels hender har lagt grunnen til dette hus, hans hender skal også fullføre det,» gikk bokstavelig i oppfyllelse. Jødenes eldste fortsatte å bygge og hadde god fremgang, mens profeten Haggai og Sakarja, sønnesønnen til Iddo, satte mot i dem med profetordene sine. De fullførte arbeidet slik Israels Gud hadde befalt, og etter påbud fra perserkongene Kyros, Dareios og Artaxerxes. «Templet stod ferdig den tredje dagen i måneden adar i det sjette året Dareios var konge.» 4 AoO3 313.5