Alfa og Omega 3

Synet om Josva og engelen

I denne krisen styrket Herren sitt folk med «gode og trøstefulle ord».¹ Ved hjelp av en inntrykksfull illustrasjon som skildret Satans og Kristi gjerning, gjorde han det klart at deres talsmann hadde makt til å overvinne sitt folks anklager. AoO3 305.4

I synet ser profeten «øverstepresten Josva som står foran Herrens engel og ber Gud om nåde på vegne av sitt hjemsøkte folk. Men Josva er kledd i «skitne klær». Mens han ber om at Gud vil oppfylle sine løfter, står Satan freidig frem og motsier ham. Han minner ham om Israels synder som grunn til at Gud ikke tar imot dem igjen. Han påstår at de er hans bytte, og krever å få dem. AoO3 305.5

Øverstepresten kan hverken forsvare seg selv eller folket mot Satans anklager. Han påstår ikke at Israel er uten skyld. Med skitne klær står han foran engelen. De symboliserer folkets synder som han bærer som deres representant. Han bekjenner deres skyld, men henviser samtidig til deres anger og ydmykhet og stoler på en syndstilgivende frelsers nåde. I tro gjør han krav på Guds løfter. AoO3 306.1

Engelen, som er Kristus selv, alle synderes frelser, bringer nå sitt folks anklager til taushet idet han utbryter: «Måtte Herren vise deg til rette, Satan! Ja, måtte Herren som har utvalgt Jerusalem, vise deg til rette! Er ikke denne mann en brann, revet ut av ilden?» Israel hadde lenge vært i prøvens ild. På grunn av deres synd var de nesten blitt fortært av den ilden som Satan og hans hjelpere hadde tent for å utrydde dem. Men nå rakte Gud hånden ut for å redde dem. AoO3 306.2

Josva får bønnesvar, og så lyder befalingen: «Ta de skitne klærne av ham!» Deretter sier engelen til Josva: «Se, jeg tar bort din syndeskyld og vil kle deg i høytidsklær! ... Og de satte en ren turban på hans hode og tok på ham klærne, mens Herrens engel stod der.» Både hans egne og folkets synder var blitt tilgitt. Israel var kledd i «høytidsklær» — Kristi rettferdighet som han tilregnet dem. Josva fikk en turban av samme type som prestene gikk med. Den hadde innskriften «Helliget Herren»² og var et tegn på at han nå var skikket til å gjøre tjeneste for Gud i hans helligdom, tross de synder han tidligere hadde gjort. AoO3 306.3

Nå sa engelen til Josva: «Hvis du går på mine veier og retter deg etter det jeg har fastsatt, skal du få styre mitt hus og vokte mine forgårder, og jeg vil gi deg adgang sammen med dem som gjør tjeneste her.» Hvis han var lydig, ville han bli satt til å være leder eller forvalter over templet og tjenesten der. Han skulle ferdes blant engler selv i dette livet, og skulle til sist være i den herliggjorte skaren omkring Guds trone. AoO3 306.4

«Hør nå, Josva, øversteprest! Du og dine embetsbrødre, som sitter foran deg, dere er varselsmenn. For se, jeg lar min tjener Spire komme.» Israels håp var knyttet til ham som ble kalt Spire, befrieren som skulle komme. Det var ved tro på den kommende frelser at Josva og hans folk fikk tilgivelse. Fordi de trodde på Kristus, hadde Gud tatt imot dem igjen. Hvis de gikk på hans veier og holdt hans bud, ville de i kraft av hans fortjeneste bli «varselsmenn» og bli opphøyet som himmelens utvalgte blant folkene på jorden. AoO3 306.5