Alfa og Omega 3

42—Den store anklager

Det vakte stor engstelse og forvirring blant ondskapens hærer da det stadig gikk fremover med byggingen av templet. Satan bestemte seg for i enda større grad å svekke Guds folk og gjøre dem mismodige, først og fremst ved å minne dem om deres karaktermangler. Hvis han bare kunne få dem som så lenge hadde lidd på grunn av overtredelse, til å bryte Guds bud på ny, ville de igjen bli slaver under synd. AoO3 305.1

Fordi Israel var blitt utvalgt til å opprettholde kunnskapen om Gud på jorden, hadde de alltid vært gjenstand for Satans fiendskap. Han var fast bestemt på å tilintetgjøre dem. Men han kunne ikke skade dem så lenge de var lydige. Derfor brukte han all sin kraft og list på å lokke dem til å synde. De var blitt overlistet til å handle i strid med Guds lov og var derf or blitt et bytte for sine fiender. AoO3 305.2

Gud sviktet dem likevel ikke da de ble ført som fanger til Babylonia. Han sendte sine profeter til dem med irettesettelser og advarsler og for å få dem til å innse sin synd. Da de ydmyket seg for Gud og viste sann anger, sendte han oppmuntrende budskaper til dem. Han sa at han ville fri dem ut fra fangenskapet, ta dem til seg igjen og la dem vende tilbake til sitt eget land. Da gjenreisningsarbeidet hadde begynt, og en rest av Israel alt hadde vendt tilbake til Judea, var Satan fast bestemt på å krysse Guds plan. For å oppnå sin hensikt forsøkte han å bevege de hedenske folkeslag til å utrydde Israel fullstendig. AoO3 305.3