Alfa og Omega 3

38—Skriften på veggen

Mot slutten av Daniels liv skjedde det store forandringer i det landet der han og hans hebraiske venner hadde levd som fanger i mer enn seksti år. Nebukadnesar var død, og Babylon, «byen som var lovprist over hele jor-den», ¹ ble nå regjert av hans mer ukloke etterfølgere. Sakte men sikkert gikk riket i oppløsning. AoO3 269.1

Kong Belsasar, Nebukadnesars sønnesønn, var både uklok og svak, og det stolte Babylonia ville snart gå til grunne. Som ganske ung regjerte Belsasar sammen med sin far, men han solte seg i sin maktbrynde og var hovmodig overfor himmelens Gud. Han hadde hatt mange anledninger til å lære å kjenne Guds vilje og til å forstå sin plikt til å leve i samsvar med den. Han kjente til at bestefaren på Guds befaling var blitt bortvist fra menneskesamfunnet. Belsasar kjente også til Nebukadnesars omvendelse og mirakuløse helbredelse. Men han gav etter for trangen til forlystelse og tilbøyeligheten til å opphøye seg selv og glemte den undervisning som han aldri burde ha oversett. Han forspilte de anledninger Gud gav ham, og unnlot å benytte de muligheter han hadde til å lære å kjenne det som var sant og rett. Det som Nebukadnesar endelig hadde lært etter ubeskrivelige lidelser og den dypeste ydmykelse, stilte Belsasar seg svært likegyldig til. AoO3 269.2

Ikke lenge etter kom omslaget. Kyros beleiret Babylon. Han var en nevø av mederen Dareios og hadde kommando over medernes og persernes allierte styrker. Men den vellystige kong Belsasar følte seg trygg i den tilsynelatende uinntagelige festningen med massive murer og kobberporter. Byen var beskyttet av Eufrat - elven, og den hadde store forsyninger. Her fordrev kongen tiden i sus og dus. AoO3 269.3