Alfa og Omega 3

Storhet grunnet på godhet

1 sju år var Nebukadnesar til spott og spe for alle sine undersåtter. I disse årene ble han ydmyket overfor hele verden. Deretter fikk han forstanden igjen. I ydmykhet vendte han blikket mot himmelens Gud og erkjente at det var han som hadde straffet ham. Han innrømmet offentlig sin skyld og gav uttrykk for den store nåde Gud hadde vist ham ved å gi ham forstanden tilbake. Selv sa han: «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg lovet og priste Den Høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt. Alle som bor på jorden, er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan hindre ham, ingen kan si: Hva er det du gjør? AoO3 267.5

I samme stund vendte min forstand tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen — til ære for mitt konge-dømme. Mine rådsherrer og stormenn oppsøkte meg. På ny ble jeg innsatt i mitt kongedømme og fikk enda større makt enn før.» AoO3 267.6

Den en gang så stolte kongen var blitt et ydmykt Guds barn. Den tyranniske, hovmodige herskeren var blitt en klok og medfølende konge. Han som hadde foraktet og spottet himmelens Gud, anerkjente nå Den Høyestes makt og gikk alvorlig inn for å fremme Guds ære og sine undersåtters lykke. Under straffedommen fra kongenes konge og herrenes herre lærte Nebukadnesar til slutt det som alle herskere må lære — at sann storhet består i sann godhet. Han anerkjente Herren som den levende Gud, idet han sa: «Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er riktige og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.» AoO3 268.1

Gud hadde til hensikt at det mektigste rike på jorden skulle ære ham. Dette hadde nå skjedd. Den offentlige kunngjøring der Nebukadnesar anerkjente Guds nåde, godhet og myndighet, er den siste handling Den hellige skrift omtaler fra hans liv. AoO3 268.2