Alfa og Omega 3

Lydighet gir fremgang

De unge hebreerne studerte nå i tre år for å lære kaldeisk skrift og språk. I denne tiden holdt de fast på sin troskap mot Gud og stolte uavbrutt på hans makt. De var ikke bare uselviske, men besluttsomme, flittige og standhaftige. Det var hverken stolthet eller ærgjerrighet som hadde brakt dem til kongens hoff og i kontakt med mennesker som ikke kjente Gud eller fryktet ham. De var fanger i et fremmed land, og det var den allvise Gud som hadde sendt dem dit. Nå da de var borte fra hjemmets innflytelse og ikke lenger hadde kontakt med Guds folk, la de vinn på å oppføre seg på en høyverdig måte som kunne være verdig det undertrykte folket dc tilhørte, og til ære for den Gud de tjente. AoO3 244.6

Herren så med velbehag på den standhaftighet og selvfornektelse de unge hebreerne viste, og på deres rene motiver, og han velsignet dem. «Gud gav disse fire guttene kunnskap og forstand på allslags skrift og visdom, og Daniel skjønte seg på alle slags sy-ner og drømmer.» På den måten ble Guds løfte oppfylt: «Jeg vil ære dem som ærer meg.»1 AoO3 245.1

Idet Daniel klynget seg til Gud i usvekkettro, kom profetåndens kraft over ham. Samtidig med at han fikk undervisning av mennesker om plik-tene ved hoffet, gav Gud ham evnen til å tyde fremtidens hemmeligheter. Ved hjelp av bilder og symboler skrev han en verdenshistorie som dekket viktige begivenheter like til tidens slutt. Dette skulle være til gagn for kommende slekter. AoO3 245.2

Da studietiden var forbi, og de unge mennene skulle settes på prøve, ble de eksaminert sammen med de andre som skulle gjøre tjeneste i den offentlige forvaltning. Men blant alle de unge guttene fantes det ingen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Deres dype innsikt, omfattende viten og nøyaktige uttrykksform viste at de hadde sterke og skarpe åndsevner. «Alltid når kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han at de var ti ganger så vise som alle spå menn og åndemanere i riket.» De gikk derfor inn i kongens tjeneste. AoO3 245.3

Alle land var representert ved hof-fet i Babylon. Her var det meget begavede personer som hadde fremragende evner og den høyeste kultur som fantes. Men ingen av dem kunne måle seg med de unge hebreerne. De stod over alle i legemlig styrke og staselighet og når det gjaldt åndsevner og litterære ferdigheter. Deres ranke holdning, deres faste, spenstige gang, deres vakre ansiktstrekk, deres skarpe sanser og deres rene åndedrett — alt vitnet om gode vaner. Det er de adelsmerker naturen gir dem som lever i samsvar med dens lover. AoO3 245.4

Daniel og vennene hans var langt mer fremgangsrike enn sine studieka-merater, men dette var ikke noen til-feldighet. De tilegnet seg sin kunn-skap ved flittig stpdium under ledelse av Den Hellige Ånd. De søkte kon-takt med ham som er kilden til all vis-dom, og bygde sin utdanning på kunnskapen om Gud. De bad i tro om visdom, og deres liv var i samsvar med deres bønner. De levde på en slik måte at Gud kunne velsigne dem. De unngikk alt som kunne svekke deres evner og krefter, og utnyttet enhver anledning til å øke sin kunnskap på alle områder. AoO3 245.5

Disse unge mennene fulgte slike livsprinsipper som nødvendigvis måtte utvikle deres forstandsevner. De hadde bare én hensikt med å tilegne seg kunnskaper — å ære Gud. De visste at de måtte ha en klar forstand og utvikle en kristelig karakter for å kunne være representanter for sann gudstro midt blant hedenskapets falske religionssystemer. Gud var deres lærer. De bad stadig, studerte samvittighetsfullt og holdt seg nær Den Usynlige. De vandret med Gud likesom Enok. AoO3 245.6

Virkelig fremgang i en hvilken som helst gjerning beror ikke på tilfeldig* heter eller på skjebnen. Den skyldes Guds forsyn og er belønning for tro og takt, dyd og utholdenhet. God for-stand og en høy moral kommer ikke av seg selv. Gud gir anledningene, men resultatet avhenger av hvordan vi benytter dem. AoO3 246.1

Idet Gud virket gjennom Daniel og hans venner til «både å ville og å gj øre etter hans gode vilje», arbeidet de samtidig på sin egen frelse. ² Her får vi se hvordan samarbeidets guddom-melige prinsipp virker, det som er nødvendig for virkelig fremgang. Mennesket kan ikke gjøre noe uten Guds kraft, og uten menneskelig medvirkning vil guddommelig innsats i mange tilfeller være nytteløs. Vi må gj øre vår del for å tilegne oss Guds nåde. Han lar sin nåde virke i oss til å ville og gjøre, men ikke som en erstat-ning for vår egen innsats. AoO3 246.2

På samme vis som Herren sam-arbeidet med Daniel og hans venner, vil han samarbeide med alle som an-strenger seg for å gjøre hans vilje. Med sin Ånd vil han styrke ethvert ærlig forsett, enhver oppriktig beslutning. De som går på lydighetens vei, vil møte mange hindringer. Sterke, forføreriske innflytelser vil kanskje binde dem til verden. Men Herren er i stand til å tilintetgjøre alt som truer med å nedkjempe hans utvalgte folk. I hans styrke kan de stå fast i enhver fristelse og overvinne alle vanskelig-heter. AoO3 246.3

Gud lot Daniel og vennene hans komme i kontakt med lederne i det hedenske Babylonia, så de kunne gjøre dem kjent med Guds karakter. Hvordan ble de skikket til en så betrodd og ærefull posisjon? Hele deres liv var preget av at de var tro i de små ting. De æret Gud i utøvelsen av så vel de minste som de største plikter og ansvar. AoO3 246.4

Slik som Daniel var Guds vitne i Babylonia, ønsker Gud at vi i dag skal være hans vitner i verden. Han vil at vi skal gjøre menneskene omkring oss kjent med hans rikes prinsipper så vel i de minste som i de største forhold i livet. Mange mennesker venter på å bli betrodd en eller annen stor oppgave, mens de daglig forsømmer anledninger til å vise troskap mot Gud. De utfører ikke dagliglivets små plikter på en helhjertet måte. Dagene går mens de venter på å få en eller annen stor oppgave hvor de kan vise de fremra-gende evner de mener å ha, og på den måten få tilfredsstilt sin ærgjerrighet. AoO3 246.5

Ingenting er uvesentlig i den krist-nes liv. I Den Allmektiges øyne er alle plikter betydningsfulle. Herren legger nøye merke til alle våre muligheter til å gjøre tjeneste. Han fører like nøye regnskap med de evner vi ikke bruker som med dem vi gjør bruk av. Vi vil bli vurdert etter det vi burde ha utrettet, men ikke gjorde fordi vi ikke benyttet våre evner til Guds ære. AoO3 246.6

En edel karakter er ikke et resultat av tilfeldigheter. Den skyldes ikke en spesiell gunst eller gave fra Gud. Den er et resultat av selvdisiplin, av at vi lar oss lede av vårt bedre jeg og stiller oss til tjeneste for Gud og mennesker. AoO3 247.1

Gud taler til dagens ungdom ved det eksempel på avhold som de unge hebreerne viste. Det er behov for slike som i likhet med Daniel vil handle og våge for rettferdighetens sak. Det trengs rene hjerter, sterke hender og et ukuelig mot. Kampen mellom last og dyd krever uavbrutt årvåkenhet. På en besnærende måte kommer Satan til hvert eneste menneske og frister det til sanselige nytelser. AoO3 247.2

Kroppen er en overmåte viktig faktor der sinn og sjel blir utviklet og karakteren dannet. Derfor er det at sjelefienden tar sikte på å svekke og nedverdige de fysiske evner og krefter når han frister. Hvis han lykkes på dette feltet, kan hele mennesket komme i det ondes vold. Hvis ikke vår fysiske natur er kontrollert av en høyere makt, vil den uunngåelig føre oss ut i forderv. Kroppen må være underlagt de edlere instinkter. Lidenskapene må kontrolleres av viljen, som igjen må være under Guds kontroll. For-nuften, som må være helliget ved Guds nåde, skal ha makten i vårt liv. AoO3 247.3

Både åndsevnene, den fysiske styrke og livets lengde er avhengig av uforanderlige lover. Ved å rette seg etter disse lover kan mennesker vinne seier over seg selv, over sine egne tilbøye ligheter, over makter og myndighe-ter, over «verdens herskere i dette mørke» og over «ondskapens åndehær i himmclrommet». ³ AoO3 247.4

1 følge de gamle of fcrlovcnc, som er en symbolsk fremstilling av evangeliet, måtte det ikke komme et mangelfullt offer på Guds alter. Offeret som skulle representere Kristus, måtte være feilfritt. Guds ord benytter dette som et bilde på hvordan hans folk skal bli — «et levende og hellig offer som er til Guds behag», en menighet som er «hellig og uten feil». ⁴ AoO3 247.5

Disse hebraiske hedersmenn hadde samme lidenskaper som vi, men på tross av den besnærende innflytelsen ved hoffet i Babylon, stod de fast fordi de satte sin lit til Den Allmektige. De åpenbarte Guds godhet og Kristi kjærlighet for en hedensk nasjon. Deres livsstil er et eksempel på hvordan prinsippfasthet seirer over fristelse, renhet over forderv, hengivenhet og troskap over gudsfornekting og av-gudsdyrkelse. AoO3 247.6

Dagens ungdom kan vise den samme holdning som Daniel. De kan øse av den samme kraftkilden, eie den samme selvkontroll og ha den samme fine innstilling, selv om de lever under like så ugunstige forhold. Om de blir fristet til å gi etter for syndig lyst, særlig i de store byene der enhver form for sanselig tilfredsstillelse er gjort innbydende og lett tilgjengelig, kan de likevel ved Guds nåde stå fast på sin beslutning om å ære ham. Ved besluttsomhet og stadig vakthold kan de motstå enhver fristelse som trenger på. Bare den som er fast bestemt på å gjøre det som er rett fordi det er rett, vil vinne seier. AoO3 247.7

Disse edelmodige hebreerne fikk utrette store ting i livet. Da de sa farvel til sitt barndomshjem, ante de ikke hvilken stor oppgave som ventet dem. De var pålitelige og trofaste og lot Gud lede, så han kunne fullbyrde sin vilje gjennom dem. AoO3 248.1

De samme store sannheter som ble åpenbart gjennom dem, vil Gud åpenbare gjennom dagens barn og unge. Det liv Daniel og hans venner levde, er et levende eksempel på hva Gud vil gjøre for dem som helt og fullt overgir seg til ham for å gjøre hans vilje. AoO3 248.2