Alfa og Omega 3

En avgjørende lojalitetsprøve

Ikke førhaddedebegyntsin nye til-værelse, så ble de satt på en avgjø-rende karaktcrprøvc. Det ble bestemt at dc skulle spise av den maten og drikke av den vinen som stod på kon-gens bord. Med dette ville kongen vise dem sin gunst og også gi til kjenne at han hadde omsorg for deres velferd. Men ettersom en del av kongens mat først ble ofret til avguder, var maten som ble servert ved hans bord, et ledd i avgudsdyrkelsen. Å spise av den ble ansett som en hyllest til Babylonias guder. AoO3 242.4

Fordi Daniel og vennene hans øns-ket å være tro mot Herren, kunne de ikke ta del i en slik handling. Selv om de bare lot som om de spiste av maten og drakk av vinen, ville de ved en slik handling fornekte sin tro. Det ville være det samme som å gjøre felles sak med hedenskapet og vanære prinsippene i Guds lov. AoO3 242.5

Heller ikke ville de utsette seg for å svekke sin fysiske, mentale og åndelige utvikling ved å hengi seg til luksus og utsvevelser. De kjente beretningen om Nadab og Abihu. Disse mennenes umåtehold og dens følger stod omtalt i Mosebøkene. De var klar over at det ville skade dem både fysisk og mentalt hvis de drakk vin. AoO3 242.6

Av sine foreldre var Daniel og vennene hans blitt oppdratt til strengt avhold. De hadde lært at Gud ville kreve dem til regnskap for de evner dc hadde fått, og at de aldri måtte sløve eller svekke dem. Takket være denne opp dragelsen ble Daniel og vennene hans bevart under de demoraliserende forhold som rådet ved hoffet i Babylon. De ble utsatt for store fristelser ved dette fordervede og luksuriøse hoffet, men lot seg ikke påvirke. Ingen makt eller innflytelse kunne få dem til å vike fra de prinsippene de på et tidlig tidspunkt i livet hadde tilegnet seg ved å studere Guds ord og hans ska perverk. AoO3 242.7

Hvis Daniel hadde villet, kunne han nok ha funnet en rimelig unn skyldning for å vike av fra sine avholdsprinsipper. Han kunne ha resonnert som så at han var avhengig avkongens gunst og måtte underkaste seg hans makt. Derfor hadde han ikke noe valg, men måtte spise av kongens mat og drikke av hans vin. AoO3 243.1

Om han rettet seg etter den guddommelige undervisning, ville han fornærme kongen og sannsynligvis miste sin posisjon og også livet. Hvis han derimot så bort fra Herrens bud, ville han fortsatt nyte kongens gunst og sikre seg utdanningsmessigc for-deler og lovende fremtidsutsikter. AoO3 243.2

Men Daniel nølte ikke. Guds anerkjennelse betydde mer for ham enn å oppnå gunst hos den mektigste monark i verden — ja, mer enn selve livet. Han bestemte seg for å stå fast uten hensyn til følgene. Han «satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten eller vinen fra kongens bord», og hans tre venner stilte seg solidarisk med ham. AoO3 244.1

De unge hebreernes standpunkt var ikke en formastelig handling, men et uttrykk for en fast tillit til Gud. De la ikke an på å skille seg ut, men ville heller det enn å vanære Gud. Hvis de gikk på akkord med det onde i dette tilfellet og gav etter for presset, ville de svekke sin sans for det som var rett, og sin avsky for det som var galt. Én forkjært handling ville bane vei for flere, inntil de mistet forbindelsen med himmelen og ble et lett bytte for fristelsen. AoO3 244.2

«Gud gjorde det så at den øverste hoffmannen fikk velvilje og godhet for Daniel,» og hans ønske om å slippe å gjøre seg uren ble respektert. Likevel nølte den øverste hoffmannen med å gi sitt samtykke. Derfor sa han til Daniel: «Jeg er redd for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes at dere ikke ser så friske ut som de andre guttene på deres alder, og at kongen for deres skyld skal trekke meg til ansvarv» AoO3 244.3

Daniel henvendte seg så til opp-synsmannen som hadde ansvaret for de unge hebreerne, og bad om at de måtte bli fritatt for å spise av kongens mat og drikke hans vin. Videre bad han om en prøvetid på ti dager. ¹ denne tiden skulle de få en ganske enkel kost, mens kameratene deres spiste av de utsøkte rettene ved kongens bord. AoO3 244.4

Selv om oppsynsmannen var redd for å falle i unåde hos kongen hvis han oppfylte dette ønsket, gikk han med på det. Nå visste Daniel at seieren var vunnet. Etter de ti dagene viste resultatet det stikk motsatte av det som oppsynsmannen hadde fryktet for. «Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre ut og var i bedre hold.enn de guttene som hadde spist av maten fra kongens bord.» De unge hebreerne så langt bedre ut enn kameratene deres. Nå fikk Daniel og hans venner lov til å fortsette med den enkle kosten under resten av studietiden. AoO3 244.5