Alfa og Omega 3

Jeremia kjøper åkerland

Jeremia klynget seg til Guds løfter. Ved hjelp av en illustrerende handling viste han innbyggerne i den dødsdømte byen at han stolte fullt og fast på at Guds hensikt med sitt folk til sist ville bli fullbyrdet. I vitners nærvær og i rettslige former kjøpte han en slektseiendom i nabobyen Anatot for sytten sekel sølv. AoO3 236.3

Menneskelig sett så det tåpelig ut å kjøpe et jordstykke som allerede var under kontroll av babylonerne. Profeten hadde selv forutsagt at Jerusalem ville bli jevnet med jorden, at Juda-riket ville bli ødelagt og at landet ville bli fullstendig ruinert. Han hadde også forutsagt at folket i lang tid skulle være fanger i Babylonia. Høyt oppe i årene som han var, hadde han ikke noe håp om personlig fordel av det han hadde gjort. Men ved å studere profetiene var han blitt fullstendig overbevist om at Herren hadde til hensikt at de landflyktige skulle få tilbake løftets land. Med troens øye så Jeremia at de vendte hjem og tok tedrenes land i eie etter at trengselstiden var slutt. Hans hensikt med å kjøpe eiendommen i Anatot var å inspirere andre til å få det samme håp som hadde gitt ham selv så stor trøst. AoO3 236.4

Da Jeremia hadde utferdiget kjø-pekontrakten og fått vitnenes un-derskrift, gav han den til Baruk idet han sa: «Ta disse brevene, denne kjø-pekontrakten, både den delen som er forseglet, og den som er åpen, og legg dem i en leirkrukke, så de kan holde seg lenge. For så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de kjøpe hus og jorder og vingårder her i landet.» ⁶ AoO3 237.1

Så dystre var fremtidsutsiktene for Juda-riket da denne uvanlige hande-len ble inngått, at da formalitetene i forbindelse med eiendomsoverdragelsen var brakt i orden og dokumen-tene arkivert, ble Jeremias tro, som inntil da hadde vært urokket, satt på en hard prøve. Hadde han vært for dristig da han prøvde å oppmuntre folk i Juda? Hadde han skapt falske forhåpninger ved sine anstrengelser for å styrke deres tillit til løftene i Guds ord? De som hadde sluttet pakt med Gud, hadde alt lenge vist forakt for de tiltak som var gjort for deres skyld. Ville løftene til den utvalgte nasjonen noen gang gå i oppfyllelse? AoO3 237.2

Profeten var rådvill og sorgtung på grunn av de lidelser som de ubotferdige måtte gjennomgå. Han bad derfor Gud om mer lys når det gjaldt hans planer med menneskeheten. AoO3 237.3