Alfa og Omega 3

Undervisning for ettertiden

Mens israelittene vandret omkring i ørkenen, sørget Gud for at de husket hans lovbud. Etter at de hadde bosatt seg i Kanaan, skulle de guddommelige lovene repeteres daglig i hvert eneste hjem. De skulle skrives tydelig på dørstolpene og portene og inngraveres på minnetavler. Man skulle sette melodi til dem, så både unge og eldre kunne synge dem. Der folk kom sammen, skulle prestene undervise om de hellige forskriftene, og landets ledere skulle studere dem daglig. «Du skal alltid ha denne loven på tungen og grunne på den både dag og natt, så du legger vinn på å leve etter alt det som er skrevet i lovboken. Da skal du ha hell med deg hvor du ferdes, og alt skal lykkes for deg.» ² AoO3 235.2

Josva underviste hele Israel i det Moses hadde skrevet. «Han sprang ikke over et eneste av de påbud Moses hadde gitt, men leste opp alt for hele Israels forsamling og for kvinnene, barna og innflytterne som fulgte med dem.» ³ AoO3 235.3

Dette var i samsvar med Herrens uttrykkelige påbud om at innholdet i lovboken skulle leses opp for forsam-lingen hvert sjuende år under løvhytte-festen. De åndelige lederne i Israel hadde fått dette pålegg: «Kall folket sammen, menn, kvinner og barn, og innflytterne som bor i dine byer. La dem høre loven, så de kan lære å frykte Herren deres Gud og legge vinn på å leve etter alle budene i denne loven. Også deres barn, som ennå ikke kjenner den, skal høre den, så dc lærer å frykte Herren deres Gud så lenge dere får leve i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan.» ⁴ AoO3 235.4

Dersom Israels folk hadde fulgt dette rådet i tiden som fulgte, ville deres historie ha artet seg helt annerledes. Bare hvis folket hadde ærbødighet for Guds hellige ord, kunne de ha håp om å oppfylle hans hensikt. Israels styrke under Davids og den første del av Salomos regjeringstid skyldtes den ærbødighet de hadde for Guds lov. Det var troen på Guds levende ord som var drivkraften i den reformasjon som fant sted på Elias og Josjias’ tid. Også Jeremia fremhevet disse sannhetsfylte skriftene Israels rikeste arv — da han kjempet for en reform. Uansett hvor han arbeidet, kom han med denne alvorlige appell til folket: «Hør ordene i denne pakten.» Dette ville hjelpe dem til klart å forstå Guds ønske om at alle folk skulle lære å kjenne frelsens sannhet. ⁵ AoO3 236.1

I de siste år av Juda-rikets f ral all var profetenes formaninger tilsynela-tende uten resultat. Da kaldeerhæren for tredje og siste gang kom og beleiret Jerusalem, syntes alt håp å være ute. Jeremia forutsa en fullstendig ødeleggelse. Han ble jo nettopp satt i fengsel fordi han insisterte på at de skulle overgi seg. Men Gud overlot ikke de få trofaste som enda var i byen, til håpløshet og fortvilelse. Selv da Jeremia ble holdt under strengt oppsyn av dem som avviste hans budskap, fikk han stadig nye åpenba-ringer om Guds villighet til å tilgi og frelse. Dette har vært en kilde til trøst for menigheten gjennom alle tider. AoO3 236.2