Alfa og Omega 3

Jeremia truet på livet

Budskapet Jeremia formidlet til prestene og folket, vakte motstand hos mange. Brautende og fulle av fordømmelse ropte de: «Hvorfor har du spådd i Herrens navn og sagt: Det skal gå med dette huset som med Sjilo, og denne byen skal bli øde og folketom?» Og hele folket samlet seg omkring Jeremia i Herrens hus.» Prester, falske profeter og folket ellers vendte seg hatefulle mot ham som ikke ville tale dem etter munnen eller profetere falskt. Guds budskap ble foraktet, og hans tjenere ble truet på livet. AoO3 205.1

Stormennene i Juda fikk høre hva Jeremia hadde sagt, og de skyndte seg fra kongens slott til templet for selv å høre hva som foregikk. Prestene og profetene sa da til høvdingene og til hele forsamlingen: «Denne mannen er skyldig til døden, for han har spådd mot byen vår, som dere selv har hørt.» Men Jeremia gikk modig frem foran stormennene og folkemengden og sa: «Herren har sendt meg for å spå mot dette huset og denne byen, alt det som dere har hørt. Nå må dere forbedre deres atferd og gjerninger og adlyde Herren deres Gud. Så vil Herren endre sitt forsett og spare dere for den ulykken han har truet dere med. Se, jeg er helt i hendene på dere. Gjør med meg det som dere synes er rett og riktig. Men det skal dere vite at dersom dere dreper meg, blir både dere og byen og innbyggerne der skyldige i en uskyldig manns død. For Herren har sannelig sendt meg til dere for å tale alt dette så dere må høre det.» ²⁰ AoO3 205.2

Hvis profeten var blitt skremt av stormennene» truende holdning, ville hans budskap vært uten virkning, og han ville blitt drept. Men den modige måten han overbrakte den alvorlige advarselen på, avtvang respekt hos folket og gjorde stormennene velvillig stemt. De gikk i rette med prestene og de falske profetene og påviste hvor uklokt det ville være å sette i verk så drastiske tiltak som de foreslo. Det de sa, endret stemningen hos folket. Slik sørget Gud for at hans tjener fikk noen som forsvarte ham. AoO3 205.3

De eldste protesterte også mot prestene når det gjaldt Jeremia og hans skjebne. De henviste til Mika som hadde forutsagt denne straffedommen over Jerusalem: «Sion skal pløyes som en åker, Jerusalem skal bli en steinhaug og tempelberget en skogkledd ås. Men drepte Juda-kongen Hiskia og hele folket i Juda ham for det? Nei, kongen fryktet Herren og bønnfalt ham om nåde. Da endret Herren sitt forsett og sparte dem for den ulykken han hadde truet dem med. Skal da vi føre så stor ulykke over oss selv.» ²¹ AoO3 205.4

Fordi disse innflytelsesrike perso-nene tok affære, ble profetens liv spart. Dette til tross for at mange av prestene og de falske profetene ikke kunne utstå å høre hans refsende ord og gladelig ville sett ham avlivet for å ha villedet folket. AoO3 205.5

Fra den dagen Jeremia ble kalt, til han sluttet sin profetgjerning i Juda, var han satt til å prøve Guds folk «lik en som prøver gull». Men menneskers hat og motstand kunne ikke få bukt med ham. På forhånd hadde Herren sagt til sin tjener: «Mot dette folket gjør jeg deg til en festningsmur av bronse. De skal stride imot deg, men ikke vinne. For jeg er med deg, jeg vil frelse deg og fri deg ut, lyder ordet fra Herren. Jeg vil berge deg ut av de ondes hånd og fri deg fra voldsmenns grep.» ²² AoO3 206.1

Av naturen var Jeremia stille og be-skjeden og lengtet etter å kunne trekke seg tilbake og leve i stillhet og fred, så han ikke lenger behøvde å være vitne til sine kjære landsmenns fortsatte ubotferdighet. Hjertet hans krympet seg over den ulykke som synden førte med seg. Klagende utbrøt han: «Å, om mitt hode var vann og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg gråte dag og natt over de falne i mitt folk. Å, om jeg i ødemarken fant nattely for vandringsmenn! Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem.» ²³ AoO3 206.2

Han ble utsatt for den verste spott og spe. Gang på gang ble hans føl-somme sinn truffet av hånens piler fra mennesker som foraktet hans budskap og ikke brydde seg om den byrde han hadde for dem. Han utbrøt: «Jeg ble til latter for hele mitt folk, de spottet meg hele dagen.» «Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.» «Alle som jeg hadde fred med, venter bare på at jeg skal falle: «Kanskje lar han seg lokke, så vi kan få ham i vår makt og hevne oss på ham.»» ²⁴ AoO3 206.3

Men den trofaste profeten fikk hver dag styrke til å holde ut. I tro kunne han si: «Herren er med meg som en veldig helt. Derfor skal de som forfølger meg, snuble og ikke vinne over meg. De skal stå der med stor skam fordi de ikke hadde lykken med seg — en vanære som aldri blir glemt.» «Syng for Herren, lovpris Herren, for han berger den fattiges liv og frir ham fra ugjerningsmenn.» ²⁵ AoO3 206.4

Gjennom de erfaringer Jeremia hadde både i sin ungdom og i de sene-re år av sin profetgjerning, lærte han at «mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt». Han lærte å be: «Tukt meg, Herre, men med måte, ikke i vrede, så du utsletter meg.» ²⁶ AoO3 206.5

Når det ble krevd av ham at han skulle møte trengsel og sorg, og når han i sin nød ble fristet til å si: «Det er slutt på min ære og på det håp jeg hadde til Herren,» husket han hvordan Gud hadde hjulpet ham, og i seiersglede utbrøt han: «Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet. Jeg sier: Herren er min lodd, dertor står mitt håp til ham. Herren er god mot dem som venter på ham og soker ham. Det er godt A være stille og vente på hjelp fra Herren.» ²⁷ AoO3 206.6