Alfa og Omega 3

Manasse angrer og ydmyker seg

Trofast fortsatte profetene å advare og formane. Uten frykt talte de til Manasse og hans folk, men deres budskap ble møtt med forakt. Det frafalne Juda ville ikke høre. Som en forsmak på hvordan det ville gå folket hvis de ikke ville gå i seg selv, tillot Herren at kongen deres ble tatt til fange av en tropp soldater fra Assyria som «bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylonia», til deres midlertidige hovedstad. Denne smer-telige opplevelsen fikk kongen til å gå i seg selv. «Men da han var i nød, bønnfalt han Herren sin Gud om nåde og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. Og Herren bønnhørte ham da han bad. Han lyttet til hans inderlige bønn og førte ham tilbake til Jerusalem, så han fikk sitt kongerike igjen. Da fikk Manasse sanne at det er Herren som er Gud,» ⁵ Men selv om han angret dypt, var det for sent til å redde riket fra fordervelsen som den langvarige avgudsdyrkelsen hadde ført med seg. Mange av innbyggerne hadde snublet og falt, og de reiste seg aldri mer. AoO3 186.1