Alfa og Omega 3

Manasse blir advart

Men selv i disse onde tider hadde Guds og rettferdighetens sak sine talsmenn. De vanskeligheter som Juda-riket hadde kommet trygt igjennom under kong Hiskia, hadde gitt mange en karakterstyrke som var et vern for dem under lovløsheten som hersket. Deres vitnesbyrd om sannhet og rettferd terget Manasse og hans øverste embetsmenn, for de prøvde å styrke sitt regime ved å bringe enhver opposisjon til taushet. «Manasse tok ellers livet av mange skyldfrie menn; han fylte Jerusalem med blod fra den ene enden til den andre.» ² AoO3 185.2

En av de første det gikk ut over, var Jesaja, som i over et halvt århundre hadde vært Herrens sendebud i Judariket. «Andre måtte tåle spott og pis-keslag, ja, tilmed lenker og fengsel. Noen ble steinet og pint, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart. De var for gode for denne verden. De flakket omkring i øde trakter og på fjell og holdt til i huler og grotter.» ³ AoO3 185.3

Noen av dem som ble forfulgt under Manasse, fikk pålegg om å overbringe kongen spesielle budskaper som inne-holdt irettesettelse og dom. Profetene sa at Juda-kongen hadde gjort «av-skyelige ting, ting som er verre enn alt det amorittene før ham gjorde»,⁴ Hans ondskap gjorde at nasjonen ble drevet til randen av en krise. Innbyg-gerne skulle snart bli fort til Babylonia, der alle deres fiender kunne røve og plyndre dem. Likevel ville Herren ikke helt forlate dem som anerkjente ham som sin konge mens de oppholdt seg i et fremmed land. Selv om de måtte tåle store trengsler, ville han utfri dem på sin egen måte og når hans tid var inne. De som stolte helt og fullt på ham, ville finne et sikkert tilfluktssted. AoO3 185.4