Alfa og Omega 3

119/280

Israel glemte sitt ansvar

I årene etter at Israel hadde kommet inn i løftets land, glemte de nesten fullstendig Herrens nådige plan om å frelse hedningene. Det var derfor nødvendig for Herren å gjenta sin plan for dem. Salmisten ble inspirert til å utbryte: «I alle land skal de minnes dette og vende om til Herren; ja, alle folk og ætter skal bøye seg og tilbe ham.» «De kommer med bronsevarer fra Egypt; folket i Nubia skynder seg og strekker hendene mot Gud.» «Folkeslag skal frykte Herrens navn, alle jordens konger din herlighet.» «Dette er skrevet for kommende slekter, et nyskapt folk skal prise Herren. For Herren ser ned fra sin hellige høysal, fra himmelen skuer han ned på jorden. Han vil lytte til fangenes sukk og løslate dem som er viet til døden. Så skal Herrens navn forkynnes på Sion, hans lov og pris i Jerusalem, når folkeslag og kongeriker samler seg for å tjene Herren.» 6 AoO3 179.6

Hvis Israel hadde vært tro mot kallet, ville alle jordens folk ha nytt godt av dets velsignelser. Men de som var blitt betrodd den frelsende sannhet, hadde ingen forståelse av nabofolkenes store behov. Da de mistet Guds planer av syne, trodde de heller ikke lenger at hedningene hadde del i Guds nåde. Sannhetens lys ble holdt tilbake, og mørket fikk overhånd. Uvitenhetens mørke senket seg over folkeslagene. Bare få hadde kjennskap til Guds kjærlighet, og villfarelse og overtro florerte. AoO3 180.1