Alfa og Omega 3

Israel skulle spre kunnskap om Gud

Ofte så det ut som om israelittene ikke kunne eller ville forstå hvilke planer Gud hadde med hedningene. Men det var nettopp derfor han hadde gjort Israel til et særskilt folk og gitt dem deres eget land blant verdens øvrige nasjoner. Abraham, deres stamfar, som først fikk paktsløftet, ble oppfordret til å forlate sin slekt og reise til et land langt borte for å kunne være et lys for hedningene. Selv om løftet til ham innbefattet at hans ætt skulle bli så tallrik som sanden ved havet, var det ikke for sin egen skyld han skulle bli stamfar til et stort folk i Kanaan. Guds pakt med ham omfattet alle folk på jorden. Herren hadde sagt: «Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! Jeg vil velsigne den som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» ² AoO3 178.3

Da Gud fornyet pakten kort før Isak ble født, gjorde han det på ny klart hva som var hans plan med menneskeheten, Herren sa om løftets Sønn; «l ham skal alle folk på jorden velsignes.» Senere sa det himmelske sendebud enda en gang: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet.» ³ AoO3 178.4

Både Abrahams barn og barnebarn visste om de omfattende betingelser som denne pakten innbefattet. Når israelittene ble ut fridd fra trelldommen i Egypt, var det for at de kunne bli en velsignelse for alle folk, og for at Guds navn kunne bli forkynt «over hele jorden». Hvis de var lydige mot Guds krav, ville de stå langt over andre folk i visdom og innsikt. Men de ville bare oppnå denne forrang for at Guds plan med «alle folk på jorden» kunne bli virkeliggjort gjennom dem. AoO3 179.1

Mange hedninger anerkjente Israels Gud som den suverene hersker da de så hvordan han på mirakuløs måte fridde israelittene ut av trelldommen i Egypt og førte dem inn i det landet de hadde fått løfte om. Slik lød løftet: «Egypterne skal få sanne at jeg er Herren, når jeg rekker hånden ut over Egypt og fører israelittene bort fra dem.» Selv den stolte farao var nødt til å anerkjenne Herrens makt. Han sa til Moses og Aron: «Gjør dere i stand og dra bort fra mitt land, både dere og israelittene! Gå av sted og hold den gudstjenesten som dere har talt om! ... Be så om velsignelse for meg også!» ⁴ AoO3 179.2

Under ørkenvandringen oppdaget israelittene at andre folkeslag allerede hadde hørt om de mektige mirakler som hebreernes Gud hadde utført, og at noen blant dem var klar over at han alene var den sanne Gud. I den onde byen Jeriko sa en hedensk kvinne: AoO3 179.3

«Herren deres Gud er Gud både oppe i himmelen og her nede på jorden.» Det ble til frelse for henne at hun hadde lært å kjenne Herren. Ved tro «ble skjøgen Rahab reddet fra å omkomme sammen med de vantro». ⁵ Men hun var ikke den eneste som vendte om som følge av Guds nåde mot avgudsdyrkere som anerkjente hans myndighet. Gibeonittene, et tallrikt folk som bodde i Kanaan, oppgav hedenskapet, sluttet seg sammen med Israel og fikk del i paktens velsignelser. AoO3 179.4

Gud gjør ikke forskjell på mennesker på grunn av deres nasjonalitet, rase eller status. Han er hele menneskehetens skaper. Alle er én stor familie i kraft av skapelsen, og alle er ett i kraft av gjenløsningen. Kristus kom for å bryte ned alle skillemurer og åpne adgangen til alle tempelforgårdene for at hvert eneste menneske kunne få direkte adgang til Gud. Hans kjærlighet er så vidtfavnende at den når inn overalt. Den gjør at men-nesker som er villedet av Satan, kommer utenfor rekkevidden av hans innflytelse, og bringer dem i nærheten av Guds trone som er omgitt av loftets regnbue. I Kristus er det hverken jode eller greker, trell eller fri. AoO3 179.5