Alfa og Omega 3

Sammenbrudd i assyrerhæren

Hjelpen kom omgående, Den natten gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Her-rens engel «gjorde ende på alle krige-re, høvdinger og stormenn i assyrerkongens leir». AoO3 173.4

Sankerib, som fremdeles ventet på angrep fra Egypt, fikk snart melding om den fryktelige skjebnen som hadde rammet den hæren som var sendt for å innta Jerusalem. Assyrerkongen ble redd. Han brøt opp i all hast og vendte med skam tilbake til sitt land. Men han regjerte ikke lenge. I samsvar med det som var profetert om hans plutselige død, ble han myrdet av sine egne, og sønnen Asarhaddon ble konge i hans sted. ¹⁰ AoO3 173.5

Hebreernes Gud hadde seiret over den stolte assyreren, og Herren var blitt opphøyet i nabofolkenes øyne. Innbyggerne i Jerusalem ble fylt av hellig glede. Deres inderlige bønner om utfrielse var blandet med syndsbekjennelse og mange tårer. I sin store nød hadde de satt hele sin lit til at Gud var mektig til å frelse, og han hadde ikke sviktet dem. Nå gjenlød tempelforgårdene av lovsanger. AoO3 173.6

«Gud er kjent i Juda, hans navn er stort i Israel. I Salem er hans hytte reist, på Sion står hans bolig. Der brøt han i stykker de lynende piler, krigens våpen, skjold og sverd. AoO3 173.7

Strålende er du, herligere enn de eldgamle fjell. Modige menn ble plyndret, og de sovnet inn. Hendene sviktet hver stridsmann. For dine trusler, Jakobs Gud, sank hest og kri-ger i dvale. AoO3 173.8

Deg må alle frykte, Gud. Hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred? Du kunngjør din dom fra himmelen. Jorden blir taus av frykt når Gud står opp for å dømme og frelse alle de arme på jorden. Selv menneskers harme blir til lovsang for deg; harmen ender med høytid. AoO3 173.9

Gi løfter til Herren, deres Gud, og la ham få det dere har lovt! Folk skal komme fra alle kanter med gaver til den fryktinngytende Gud. Han bøyer fyrsters stolte sinn, og jordens konger må frykte for ham.» ¹¹ AoO3 174.1