Alfa og Omega 3

Hiskias bønnckamp

En budbærer ble sendt til Jesaja for å informere ham om utfallet av møtet. Kongen hadde dette å si: «Dette er en dag med trengsel, tukt og vanære. ... Kanskje Herren din Gud hører alle de ord kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje Herren din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den resten som ennå er igjen!» AoO3 169.9

Da kong Hiskia og profeten Jesaja hørte dette, bad de og ropte til Gud, og han bønnhørte dem. Jesaja fikk følgende budskap som han skulle gi videre til Hiskia: «Så sier Herren: Vær’ikke redd for de ord du har hørt, de hånsord assyrerkongens menn har talt mot meg. Nå vil jeg gi ham den innskytelsen at han skal vende tilbake til sitt eget land når han får høre et rykte; og der vil jeg la ham falle for sverd.» AoO3 170.1

Da de assyriske representantene hadde avsluttet forhandlingene med Juda-rikets øverste ledere, satte de seg i direkte forbindelse med kongen, som var sammen med den del av hæren som stod klar til å møte angrep fra Egypt. Da Sankerib fikk rapporten, skrev han et brev for å håne Herren, Israels Gud, og talte mot ham. Der stod det: «Likeså lite som gudene hos folkene rundt om i landene har berget sine folk ut av min hånd, likeså lite skal Hiskias gud kunne berge sitt folk.» AoO3 170.2

Sammen med den skrytende truselen fulgte denne uttalelsen: «La deg ikke narre av din Gud som du setter din lit til, når han sier: Jerusalem skal ikke overgis til assyrerkongen. Du har selv hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene, hvordan de har lagt dem øde. Og så skulle du bli berget! Er de blitt berget av gudene sine, de folkene som mine fedre gjorde ende på: folkene i Gosan, Karan og Resef og Eden-folkene i Telassar? Hvor er nå kongen i Hamat og Arpad, kongen i byen Sefarvajim og kongene i Hena og Ivva?» AoO3 171.1

Da Juda-kongen mottok dette hånlige brevet, gikk han opp i templet og «bredte det ut for Herrens åsyn», AoO3 171.2

Med sterk tro bad han om hjelp fra himmelen, så folkene på jorden kunne bli klar over at hebreernes Gud fremdeles levde og regjerte. Det gjaldt Herrens ære. Han alene kunne bringe redning. AoO3 171.3

Slik bad Hiskia: «Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud. Herre, det er sant at Assyrias konger har lagt land og folkeslag øde. De har kastet gudene deres på ilden. De er jo ikke virkelige guder, bare verk av menneskehender, laget av tre og stein; derfor kunne de gjore ende på dem. Men frels oss nå fra hans vold, Herre vår Gud, så alle riker på jorden må sanne at du alene, Herre, er Gud.» AoO3 171.4

En salme av Asaf: «Hør oss, Israels hyrde, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, vis deg i stråleglans for Efraim, Benjamin og Manasse! Vekk din kraft og kom oss til hjelp! Reis oss opp igjen, Gud, la ditt ansikt lyse, sa vi blir frelst. AoO3 172.1

Herre, Allhærs Gud, hvor lenge vil du la din harme ryke mot folket ditt som ber til deg? Gråt er brødet du gir dem å spise, tårer må de drikke i fullt mål. Du lar våre granner strides om oss, og fiendene spotter oss. Reis oss opp igjen, Allhærs Gud, la ditt ansikt AoO3 172.2