Alfa og Omega 3

Assyrerhæren angriper og spotter

Til sist kom krisen de lenge hadde ventet på. Assyrerhæren, som hadde gått fra seier til seier, rykket nå inn i Judea. Selvsikre som hærførerne var, delte de hæren sin i to og sendte den ene mot syd for å møte egypterhæren, mens den andre skulle kringsette Jerusalem. AoO3 168.5

Nå var det bare Gud som kunne redde Juda-riket. De hadde ingen mulighet for å få hjelp fra Egypt, og det var ikke andre land i nærheten som kunne hjelpe dem. AoO3 169.1

De assyriske hærførerne, som følte seg sikre på den sterke og veltrente hæren sin, tok initiativet til et møte med lederne i Juda-riket og forlangte hånlig at de skulle overgi byen. Sam-tidig hånet de hebreernes Gud. På grunn av svakheten og frafallet som hadde preget Israel og Juda, hadde nasjonene ikke lenger noen respekt for Gud, men betraktet ham med hån og forakt. ⁵ AoO3 169.2

Kommandanten, som var en av Sankeribs øverste hærførere, kom med følgende utsagn: «Si til Hiskia: Så sier storkongen, Assyrias konge: Hva er det du stoler på, siden du kjenner deg så trygg? Mener du at tomme ord er råd og styrke i krig? Hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?» ⁶ AoO3 169.3

Hærførerne holdt rådslagning uten-for by porten, men ikke lenger borte enn at vaktpostene på muren kunne høre dem. Da assyrerkongens repre-sentanter høylytt fremsatte sine be-tingelser overfor mennene fra Juda, ble de bedt om å snakke arameisk i stedet for hebraisk, for at folkene på muren ikke skulle oppfatte hva som ble sagt. Kommandanten gjorde narr av dette forslaget og ropte bare enda høyere og hele tiden på hebraisk: AoO3 169.4

«Hør hva storkongen, Assyrias konge, sier! Så sier kongen: La ikke Hiskia narre dere! For han er ikke i stand til å berge dere. La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: «Herren vil sikkert berge oss; denne byen skal ikke overgis i assyrer-kongens hånd.» AoO3 169.5

Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Slutt fred med meg og overgi dere til meg! Så skal dere få spise, hver av sitt vintre og fikentre, og drikke vann, hver av sin brønn, inntil jeg kommer og tar dere med til et land som ligner deres eget, et land med korn og most, et land med brød og vingårder! AoO3 169.6

La ikke Hiskia lokke dere når han sier: «Herren vil nok berge oss!» Har kanskje andre folks guder reddet sine land fra assyrerkongens hånd? Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Og hvor er Samarias guder? Har de reddet landet ut av min hånd? Hvem er det av gudene i alle disse land som har reddet sitt land? Og så skulle Herren kunne berge Jerusalem ut av min hånd!» ⁷ AoO3 169.7

Representantene fra Juda-riket svarte ikke et ord på denne hån. Møtet var slutt, og de jødiske representantene gikk «med flerret kappe» til Hiskia og meldte hva kommandanten hadde sagt. Da kongen hørte denne bespottelsen, flerret han klærne sine, tok på seg botsdrakt og gikk inn i Herrens hus. AoO3 169.8