Alfa og Omega 2

Moralsk forfall og åndelig frafall

På tross av sitt høye kall valgte de et liv i makelighet og selvnytelse. De benyttet ikke anledningen til å erobre resten av landet, og ble gjennom flere slektledd plaget av de avguderiske folkeslagene som var blitt igjen. Som profeten hadde forutsagt, ble de som «torner» i øynene på dem og «brodder» i siden. Israelittene «blandet seg med andre folk og lærte å gjøre som de». De giftet seg med kanaaneerne, og avgudsdyrkelsen spredte seg som en pest gjennom landet. «De dyrket deres avgudsbilder, og de ble en snare for dem. De ofret sine sønner og døtre til de onde ånder. ... Da ble Herren brennende harm på sitt folk, og han fikk avsky for dem som hørte ham til.» ⁴ AO2 134.2

Avgudsdyrkelsen fikk bare liten innpass så lenge det slektledd som Josva hadde undervist, enda levde. Men foreldrene hadde beredt veien for barnas frafall. De som inntok Kanaan, respekterte ikke Herrens påbud. Dermed sådde de et frø som skulle bære bitre frukter gjennom mange slektledd. På grunn av sine enkle livsvaner var hebreerne et sunt folk. Men deres samkvem med hedningene fikk dem til å gi etter for appetitten og lidenskapene, og førte til at de gradvis ble svekket både fysisk, mentalt og moralsk. Syndene deres skilte dem fra Gud. Hans kraft forlot dem, og de kunne ikke lenger stå seg mot fienden. Slik kom de selv under de samme folkeslag som de med Guds hjelp kunne ha overvunnet. AO2 134.3